ABC i ord og bilder-H-Hundeliv

Petunia har for lengst kommet til H i sin ABC-utfordring. Og da vil vel alle tenke Hage, siden det er det folk først og fremst forbinder med meg. Men i det siste har det vært mer Hund og Hygge på tur, og veldig lite Hage og Husmor...jaja...livet går vel videre selv om skvallerkålen rekker å blomstre i hagen, jeg hater skvallerkål, men blomstrene er faktisk veldig dekorative...

Trommisen som snart tar over tittelen fjortis etter sin eldre bror her i huset kom hjem fra skolen en dag og ville ha med mora på Klimpene. Lamslått hadde jeg på meg fjellskoene og gamasjene og fikk Frida ut i bilen. Best å smi mens jernet var varmt...det er ikke hver dag gutta blir med på tur uten tvang, for å si det slik...

Frida var i utgangspunktet Trommisens storste ønske, men hun har vært en travel valp for å si det slik, og det har nok passet best at en voksen har tatt seg av henne. Men etter sin første løpetid, var det nesten som om noen har skrudd om en knapp, og hun er verdens herligste. Det merkes godt på gutten, som endelig har begynt å ta litt ansvar for henne igjen.

Det er derfor jeg sier til alle familer som vil ha hund, der mann og barn lover dyrt og hellig..da sier jeg; flott med hund, men det viktigste av alt er at MAMMA må ha lyst på hund....

Her er vi på Klimpane, og utsikten har jeg tenkt å poste på Hagemor Fotosafari

Vi hadde en super tur på Klimpene gutten og jeg, og jammen fant vi IPOD'en hans også, som var den egentlige motivasjonen for a ville ha med mora på tur. Han hadde mistet den på skoletur tidligere på dagen. Men vi var enige om at det var aldri så galt at det ikke var godt for noe, fordi han oppdaget at det faktisk var kjekt å gå sammen med mamma og Frida på tur.

Det jeg ikke brydde meg om å fortelle gutten da han ville ha meg med på tur, var at jeg akkurat hadde kommet ned fra tur på Meek-Knoken, Averøyas høyeste fjell.

Det var ganske mye lettere å gå her uten snø, men jeg må innrømme at jeg savner snøen på toppene her...

Her er Frida mi, den blonde, Mattis, den karamellfargede og Mattis sin mamma.

Vi har jo gått denne ruta noen ganger nå, men denne dagen var det tungt..vi pustet og peste. Mattismamma har vært skikkelig syk, så det var nok derfor, mens jeg hadde bare vært lat, og har egentlig ikke noen unnskyldning...pust pes..men hundene var like blid, herjet og sprang..

men vi måtte ta de inn og ha de i band (det har ikke kommet sauer i dette fjellet enda, derfor fikk de spinge fritt her oppe, men det er nok like før...) mot toppen, fordi det lå snø i hengene, utenfor fjellkanten, og hundene våre er vant med å kjøle seg ned i snøen og ville utpå å legge seg...

Rett før toppen kikket vi på klokka, vi har gått turen opp på 1,5 timer til 2,5 timer.. alt etter snømengde og andre årsaker..men nå var det gått 55 minutter, og vi så postkassa...vi la på sprang...om man kan kalle det det i nesten lodddrett stigning...men vi klarte toppen på under en time. Var det rart vi pustet...

Frida tar seg av båndtvangen og har full kontroll på Mattis...Dette var helt komisk, og de gikk lenge slik, hun la seg ned, men slapp han ikke, og han stoppet..Til og med når de sprang, holdt hun han i band..

Her er vi på vei ned fra Meek-Knoken over Steinkorga, og vi ser Eide i bakgrunnen. Vannet i dette fjellet er Taraldsvatnet.

Dette er et annet vann i dette fjellet, ligger litt lenger oppe, havbiten i bakgrunnen er Hustadvika..

Taraldsvatnet

Kanskje ikke så mange H-er, men et Hundeliv er det hvertfall, og denne uken blir det enda mer Hundeliv, for da får vi lov å passe Mattis.