
Jeg har egentlig ikke vært noe glad i rådyr...de spiser det som er i hagen min, de sprer parasitten Flott/Påte/Skaubjønn...osv...Denne vinteren har jeg hatt Frida...og ikke en flokk rådyr kan gjøre like mye skade i hagen som en Golden Retriever... Og etter at jeg kjøpte kamera i juli..har verden endret seg en hel del... "Mamma, du har blitt så mye snillere med Rådyra etter at du begynte å ta bilder.." sa minstemann i går, da jeg skulle vise ham disse som sto rett utom kjøkkendøra.
Og det er helt sant, tidligere sprang jeg barbent i nattkjole ut kjøkkendøra og jaget de bort fra blomsterbedene mine om natta. Nå bryr de seg ikke om oss lenger, og står uanfektet og spiser 20-30meter unna barna som spiller fotball på lekeplassen.

I really didn't like deers earlier. They destroyed my garden and carry paracites. After a winter with my angel, Frida, I realize that ten deers cannot destry more flowers than a Golden Retriever... And after I bought myself a camera last July, the world has changed. "Mum, you have becomed really nice to the deers after you got your camera.." my youngest said yesterday when I showed him theese outside our kitchen.
He is right, earlier I chased them barefoot at nights when they ate my flowers. Nowadays, they couldn't care less. Yesterday they kept eating 20-30 meters from the children who played football.

Det er snart kalving, og det er tydelig at vinterpelsen holder på å dette av.
They will get babies soon, and their wintercoat is about to fall of.