En dag jeg holdt på med hagearbeid i hagen min, hørte jeg plutselig "MØØØ" rett bak meg. Det er DA du vet at du bor på landet..
Nå ER det riktignok et gjerde mellom hagen min og kuene..og det er et godt stykke fra gjerdet og ned til havnehagen..men likevel.."Møøø'et" var høyt og tydelig.
De hadde fått verdens nydeligste kalver og en dag de sto i en annen havnehage der jeg bruker å lufte Fridasnuppa, ringte jeg bonden for å spørre om jeg kom til å overleve om jeg gikk innom gjerdet for å ta bilder. Han flirte…selvsagt..og mente jeg var HELT trygg.
Vell…jeg har tatt mange mobilbilder av kuene fra andre siden av gjerdet..og bonden har flirt godt hver gang. Siden Frida fremdeles var sårbeint fra Blåfjellturen (se innlegget under), så hadde jeg ikke lenger unnskyldning. Og de er i tillegg tilbake i havnehagen nedom hagen min.
Bare å hoppe i det.
Eeeeek!! Jeg er observert.. Geir fra twitter ga meg tips om å bruke vidvinkelobjektiv..men da han skjønte sinnstilstanden min før ekspedisjonen, mente han at det sikkert holdt med telezoom..fatter ikke hvordan han kunne si det...
Hun kom nærmere og nærmere..og jeg begynte allerede å lure på hva jeg har begitt meg utpå.
Men neida..hun skulle bare klø seg..puh!
Jeg ER jo ikke egentlig redd for dyr. Jeg har jo såvidt vært både hestejente og var faktisk avløser på en gård i begynnelsen av 20-åra..
Men VAR jo byjente før det..og det er stooor forskjell på kuer på bås og løse spreke kuer rundt deg overalt..
Nå begynner det å gå opp for flere og flere at det er en raring inne i Havnehagen…jeg er sikker på at dunkingen avslørte meg..eller kanskje den febrilske hyperventileringen.
Disse er jo..øøhhh..litt…søøt da...
Kan avsløre at det ble mange slike bilder..
Jeg fant et lite fristed hvor jeg kunne stikke meg litt bort og puste litt før jeg fortsatte den halsbrekkende ekspedisjonen.
Jeg ringte til bonden for å fortelle at jeg var inne i hagen og for å få forsikring om at jeg kom til å overleve.."Det kommmer til å gå bra" flirte han og jeg bestemte meg for at det fikk briste eller bære.
Det ble kjekkere når jeg fikk roet meg og jeg fikk mange gode råd via twitter om at jeg skulle synge til dem og forskjellig..jeg hørte ikke på noen av dem..
Da denne kjekke dama nesten sleikte kameraet mitt holdt jeg på å besvime, og klarte selvsagt ikke å få bilde av tunga..
Denne fruen var nok litt sjef i flokken, for hun holdt seg nært meg og småkranglet gjerne litt med de andre om de kom for nært..
Og de skjønne nysgjerrige ungdyrene..
Jeg fatter ikke at jeg ventet SÅÅ lenge før jeg kom meg inn i havnehagen..dette skal jeg gjøre flere ganger..
Jeg er mange hjerteslag fattigere, men en fantastisk stor opplevelse rikere.
Eva Cathrin
5 kommentarer:
Flotte ku-bilder =) Vi lånte ut jordet vårt til naboens kyr oppe på heia. Selv med gjerde, var det litt skummelt når hele flokken kom løpende imot meg for å få tørt brød. Ikke fullt så gøy når Ferdinand (1 tonn tung simmental okse) ville legge flatt gjerdet for at 'damene' kunne komme til min grønne gressplen en dag strømgjerdet ikke virka. Gubben var spesielt hjelpsom: "Jeg løper og henter naboen mens du passer på gjerdet" :P
Kjempe koselig innlegg. Flotte dyr du har hatt nærkontakt med her.
Veldig gode bilete. Supert!!!
Kjempeflotte bilder Eva Cathrin. Eg tror eg hadde hatt ein puls på 800 i begynnelsen, eg likte best serien med dei svart kvite og fargebildene innimellom der.
Tror desidert du kan ta flere kubilder.
Søtt med den kua som ville vaska kamera ditt.
Herlig, herlig, HERLIG! Dette innlegget fikk meg til både humre og smile stort! Flotte bilder også. :)
Åhhhhh, så NYDELIGE bilder! Jeg er veldig glad i kyr, de har nydelige øyne, nydelige farger og et nydelig lynne. Jeg var budeie i min ungdom, alene på fjellet sammen med kyrne, melking og kalving. Skulle GJERNE gjort det igjen. :)
Takk for titten! :)
Legg inn en kommentar