mandag 20. august 2012

Fornuft og følelser

Det er mange følelser og store høylydte ord i sosialemedier for tiden. Folk roper til hverandre som aldri før. Det ropes om avgang av statsminister, politiledelse og det virker i mine øyne som at mange glemmer hvem som står bak. 

Ja, selvsagt har øverste styre ansvar for sikkerheten vår. Men HVEM kunne forutse at noe slikt kunne skje. "jada, det skal de være forberedt på" sier noen, "de har øvd på slike situasjoner" sier noen andre. 

Selvsagt har de rett, men likevel: HVEM kunne forutse at noe slikt kunne skje. 

IMG 3006

Vi satt og så nyhetene om røyk og en mulig bombe i regjeringskvartalet og var forferdet alle mann.

Joda, vi tenke alt mulig..vi tenkte gjerningsmenn og vi tenkte gjerningsgrupper, det er ikke til å komme bort i fra…men mest av alt tenkte vi; "takk og pris at det er fredag ettermiddag i fellesferien" og jeg tenkte nok også, "takk og pris for at min lillebror og hans venninne som fikk et utbombet kontor satt i mi stue sammen med oss"

Mine barn derimot satt i et fly på Gardermoen og jeg visste ingenting. Heldigvis hadde de lettet akkurat i det flyplassen ble stengt.

Mens vi satt der og lurte på om Norge var i krig, og om vi i det hele tatt hadde ledere i live i landet, så kom det en undertekst om at det var hørt skudd på Utøya. Ingen tenkte vel at det var en sammenheng, og ingen tenkte vel at det kunne på noen måte være alvorligere enn denne tragiske hendelsen i regjeringskvartalet. 

Vell…jeg skal ikke rippe opp i mer..alle vet hvilken tragedie det ble, og alle vet hvem den skyldige er.

IMG 1998 002

En slik grusom hendelse skaper selvsagt følelser også blant de som ikke er direkte berørt. Eller..er det egentlig mulig å si at noen ikke ble direkte berørt? Alle kjente noen som.. Og om ikke, så var jo dette et direkte angrep på VÅRE ungdommer, VÅRE tradisjoner, og VÅRT demokrati. 

Uansett…mange følelser og man skal trø varsomt når man uttaler seg om det ene eller det andre. 

Det ble sagt en klok ting av en ung jente som var tilstede den tragiske dagen:

"Når en mann kan skape så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi kan skape sammen"

Det er et uttrykk som har gått landet rundt, og som var noe av det vi alle var enig om i den tunge tiden. 

IMG 3812

På den andre side har jeg observert at det er ufattelig lett for noen å trekke sammenligninger med terroristen om noen er innvandringskritisk, eller til og med om de er kritisk til Arbeiderpartiet. Det trekkes konklusjoner til rasisme om noen uttaler seg i negative ordelag om kriminelle handlinger begått av gjerningsmenn som ikke er blond og blåøyd. Om noen som ikke er så flink retorisk skal være så uheldig å velge ord som "..jeg er ikke rasist, men.." Det var det verste noen kunne si i en periode. 

Jeg liker det ikke. 

Et annet klokt hode sa også:

"Selv om en gal mann sier at jorda er rund, så betyr det ikke at den er flat"

All åpenheten som vi nå iallefall skulle oppnå som et motsvar mot terroren. Hvor er den?  Det er ingen som tør å være kritiske lenger. Neida, jeg mener selvsagt IKKE at man trenger å gå og være kritisk til stadighet, men ingen vil si noe som gjør at man kan bli kalt "rasist" og i allefall ikke sammenlignes med terroristen. Det ble til og med uttalt at den som mente statsministeren skal gå, jobbet i terroristens ånd.

Og så kom rapporten. Og det ropes. Høyt! Hodes skal rulle. Noen må ta ansvaret. Noen må gå!

Jeg vil gjerne ha ny regjering, det er ingen hemmelighet hvor jeg hører hjemme i politikken. Likevel mener jeg at statsministeren skal sitte frem til valget før vi får en ny, valgt statsminister.

Jeg er ikke av den oppfatning at det å gå er å ta ansvar. Det har jeg forresten ikke vært i tidligere saker heller, der de som nå mener at ropingen er utidig selv ropte. Det er dobbeltmoralistisk og hyklerisk å mene at når andres folk gjør feil, så må de gå mens man samtidig mener at egne folk må få sitte. Den som har gjort en personlig feil, noe kriminelt eller på annen måte er uskikket til jobben, må gå. Den som har ansvaret der andre har gjort feil, må rydde opp. 

IMG 3782

Samtidig som det ropes på avgang av ministere og ledere, er det ikke lov å tenke på, og enda mindre nevne lederne på leiren der det uhyggelige fant sted. Neida, jeg mener IKKE at de har noe ansvar for et som skjedde. Jeg har heller ingen forutsetning på noen slags måte å mene noe om deres handlinger. Ikke var jeg der, og ikke har jeg mulighet til å sette meg inn i situasjonen. Men jeg mener det må kunne snakkes om uten å måtte ta stilling til hva man mener eller å treffe en konklusjon om hva som er svaret. 

Noen sier at kapteinen går sist fra den synkende skuta, mens andre mener at kapteinen er målet og må først forlate skuta. Hva jeg synes, har jeg ikke uttalt meg om, og jeg har heller ikke tenkt å gjøre det. Jeg har egentlig ikke tenkt ferdig hva jeg syns heller, nettopp fordi jeg ikke vet nok. Etter min mening vet ingen andre heller..enn de som var der. Men snakke om det, må være lov..og å forbeholde seg retten til å ikke ta standpunkt til det må også være tillatt. 

Treff meg gjerne som @vinterjenta på twitter

Eva Cathrin

3 kommentarer:

Darojovi sa...

Det er et vanskelig tema du tar opp her - men et viktig tema.
Det bør ikke være slik at denne tragiske dagen i juli ties ihjel av frykt for å støte noen samtidig som det tegner til å bli et jag etter politiske (og andre)syndebukker.
Med konduite og respekt kan en få konstruktive synspunkter ned på papiret. Ikke med motangrep for de som forsøker å formidle sine innerste tanker.
Det er riktig som du sier, det finnes kun en ansvarlig for 22.juli.
Ingen kunne forutse denne dagen uansett hvor mange som må gå i ettertid. Det er i alle fall ikke å ta ansvar, ansvar er å bli på sin post å rydde opp etter seg.
Jeg føler inderlig med alle de som har mistet noen i tragedien.

Geir sa...

Jeg tror jeg kan stille meg bak alt du skriver her. Det er så fristende å uttale seg, men jeg har kommet til samme konklusjon som deg - jeg har ikke mulighet til å si noe annet enn at jeg håper dette ikke ødelegger mer hos oss enn det allerede har gjort. Hva vi har lært og hvem vi blir av dette er det bare framtiden som kan uttale seg om - og framtiden har vi heldigvis ikke det privilegium å noen gang kunne snakke med.

Anonym sa...

Jeg er enig i det du sier. Greit nok at det som skjedde i regjeringskvartalet burde vært unngått, men det grusomme på øya tror jeg ikke selv den mest skrudde krimforfatter el actionregissør kunne fantasert fram. Skal vi ha et politi som kan ta slike hendelser på strak arm... Et slikt politi vet jeg ikke om vi vil ha.
Synes ikke hendelsene har ført til mer åpenhet; her er det tydeligvis ting det ikke er lov å snakke om. Innbiller meg å ha hørt at det ble ringt inn en advarsel til regjeringsbygget våren i11, men at det ikke ble tatt på alvor og at telefonloggen ble slettet!? Men det kan hende jeg tar feil her....

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails