mandag 17. september 2012

Muligheter for alle

Jeg husker da jeg som helt fersk nyutdannet naturfaglærer skulle ha fysikktime med 12 16-åringer på elektrolinja. Ikke så veldig ung, men veldig entusiastisk. Vi skulle ha om Energi, og jeg hadde fått noen tips fra en litt mer erfaren naturfaglærerkollega. 12 sprelske guttunger og jeg satset friskt og i det det ringte, hastet vi avgårde til den nærmeste lekeplassen i området, ca 3 minutters gange.
Alle som er mødre eller lærere vet at de lange guttene, med noen stikkende hår på haka og på kinnet, egentlig ikke er like tøff inni som blikket tilsier. De fikk selvsagt noen minutter på å løpe rundt på lekeplassen, huske litt og klatre litt før vi begynte på oppgaven om Energi.

Jeg var litt stolt av meg selv som klarte å engasjere guttene og stolt av dem som klarte dette temaet til gangs, og jeg brukte undervisningsopplegget i flere andre klasser etterpå.

Da jeg like spent møtte opp til mitt første "lærerråd", som det het den gangen, og fortalte om min oppdagelse om at de lange tøffe guttene egentlig bare var en forkledning og at de var små og lekne inni, fikk jeg raskt bakkekontakt.

"Hva i alle dager gjør man UTE i fysikktimen???" var meldingen. Rett i fleisen..

Hadde jeg hatt litt mer erfaring og trygghet den gangen, ville jeg nok ha reist meg opp i hele min lengde og fortalt viktigheten av den praktiske tilnærmingen til faget. Men neida, jeg var helt nyansatt, nyutdannet og ikke så tøff som jeg burde vært. Jeg fortsatte å dra elevene ut av klasserommet i naturfagtimene, men brydde meg aldri om å snakke om det mer.

Hva er det vi hører om skolebarn?

- De er inaktive

- De er dårlige i matematikk

- De kan ikke lese

- De dropper ut av videregående skole

Disse påstandene blir det mer og mer av, og vi hører at det blir verre og verre. I løpet av de årene jeg har vært lærer og mor, har det blitt flere og flere teoritimer i grunnskolen. Stadig flere lekser. Min eldste gutt hadde en lekse per uke i første klasse, min yngste hadde lekser hver dag. Valgfag er fjernet. Kunst&Håndverkstimene og andre estetiske fag blir stadig mer teorifisert. Og flere og flere snakker om at man må slutte å leke seg på skolen. Slutte å gå tur.

Alt dette, og likevel ser det ut som at situasjonen blir verre.

Hva med å snu?

Neida, jeg mener slett ikke at vi skal ha en lekeskole. Vi trenger både disiplin og struktur i skolen. Vi trenger den gode læreren! Men vi trenger ikke flere norsktimer. Eller engelsktimer. Eller matematikktimer.

Vi trenger annerledes timer. Vi trenger praktisk tilnærming til fagene. Vi trenger elever som tåler å bli våt på beina. Vi trenger lærere som tør å la elevene bruke verktøy. Vi trenger lærere som tør å få noen dråper regn i håret og lære elevene om naturen i naturen. Alle vet at man lærer best av å gjøre og å se enn av å lese.

Jeg var på en svært givende politisk konferanse forrige helg, Erna Solberg åpnet konferansen med å snakke om viktigheten av å styrke sammenhengen mellom teori og praksis i fagene, samt å heve fagarbeiderne.

Og jeg fikk delta på et lite seminar som heter "Får gutter og jenter like muligheter i norsk skole?" Foredragsholderen var Thomas Nordahl. Noe av det mest givende jeg har deltatt i og jeg skulle ønske han var obligatorisk på lærerseminar og i lærerskolen.

Han snakker om at elevers sosiale kompetanse er funnet dårlig. Hva er egentlig elevers sosiale kompetanse? For å få de rette svarene, må vi stille de riktige spørsmålene. Hva mener intervjueren er korrekt sosial kompetanse? Søte snille pliktoppfyllende barn som har gode evner til å motta lærdom ved oppgaveløsing? Som kan lese seg til lærdom uten å ha sett noe av det i praksis. Ja, jeg vet jeg setter det på spissen, jeg gjør det for å få oppmerksomhet på dette feltet.

Det ble nevnt kirurgutdanningen i seminaret. Det er en svært høy andel jenter som har kommet inn på kirurgutdanning. Flott! Intelligente jenter som har klart karakterkravene til et tidligere mannsdominert studium. Ingenting er flottere enn det. Problemet er bare…de har aldri tatt i en kniv før.

Det ble referert til en samtale hvor en skoleleder hadde uttalt " Det er så mange elever som ikke passer inn!" Kanskje se litt på seg selv og sitt system og prøve å få skolen til å passe elevene? Vi som er lærere har en plikt til å tilpasse undervisningen til elevenes behov.

Nå blir elevene som "ikke passer inn" eller som læreeren ikke "orker" å ha i klasserommet tatt hånd om av en ofte ufaglært assistent. Jeg vet at svært mange assistenter gjør en fabelaktiv jobb. Og at mange assistenter medvirker til å bedre undervisningsmiljøet inne i klasserommet. Men likevel. Stadig flere opplever urolige elever.Elever som ikke opplever mestring. Elever som mangler motivajon. Opp med hånden den som tror at flere norsktimer vil rette på dette.

Alle vet at fysisk aktivitet bedrer læreevnen. Alle vet at motivasjon bedrer læreevnen. Alle vet at mestring bedrer læreevnen. Flere uteaktiviteter, flere praktiskestetiske fag, mer opplevelse av mestring. DET vil bedre skrive-, lese-, matematikk-beherskelsen hos norske elever i norsk skole.



Glede

"Det å være heldig med læreren er viktig for å lykkes"- det ble sagt av flere på seminaret. Og jeg tror det er sant. Jeg er så heldig med min sønns matematikklærer som har fått lov å delta på

matematikkseminar. Hun har varslet at vi foreldre må tåle å se tomme sider i matematikkboka fordi de skal drive med mer praktiske oppgaver i matematikktimene. Håper hun bruker samme kunnskap i alle de andre fagene også.

Det kan jo være på sin plass å minne både lærere og foreldre om at det ikke er bøkene som er pensum, men læreplanen. Hvilken måte man sikrer at læreplanmålene nåes, er opp til den enkelte lærer. Det snakkes ofte om at "vi må komme gjennom bøkene"..bøkene er bare et av mange hjelpemidler til å oppnå læring.

Det er en tydelig trend når det ble en større andel av gutter som ble "taperne" i norsk skole. Det startet for rundt 30 år siden. Jeg skal sikkert ikke bry meg med å kaste brannfakkelen om at det var i kjølvannet av da likestillingskampen startet. Kan det være en sannhet i at likestilling handler mest om jenter?

Jeg har også lyst å nevne at det er en stor andel av 1-2-åringer som i dag tilbringer rundt 40 timer per uke i barnehage. Det blir mye perling.. Det er jo også en trend at barnehagene også passer best til små søte jenter som er flink til å tegne.


Lure

En gruppe elever fra videregående skole har deltatt i en spørreundersøkelse, og her er noen av svarene som Thomas Nordahl delte med oss.

- Noen lærere er veldig hyggelige og snakker med oss

- Det virker som de ikke bryr seg, kan ikke navnet mitt

- Lærerne bare fortsetter å klage. Sier at elevene må skjerpe seg

- Læreren sier han får lønna sin om vi stryker, så han driter i om vi stryker

- Det er som å høre på en lydbok du ikke er interessert i å høre på

- Har nesten ikke lært noe i norsk, matte og engelsk, lærer mest i de praktiske fagene

- Sliten av å sitte hele tiden, er ikke sliten etter en dag på arbeid

Mange lo da dette ble lest opp, jeg holdt på å gråte. Dette er ungdommers hverdag. De føler ikke mestring, de føler ingen motivasjon. De føler seg som tapere. Disse som for noen år siden ville blitt de dyktigste håndverkerne, de dropper nå ut av skolen.

"Gutters motiver er knyttet til posisjoner, status, kontroll, autonomi og konkurranse. Gutters mål og ønsker er relatert til å vise frem at de mestrer ulike ferdigheter og er opptatt av sin dyktighet.
Jenters motiver er knyttet til å være lik venninneflokken."

Ikke noe galt i det siste, men det virker som det ikke lenger er lov for gutter å følge det som er naturlig for dem. Tror man at Birkebeinerrennet ville vært særlig populært omman tok bort tidtakingen? For likestillingens skyld?

Nå diskuteres det at gymkarakteren skal bort. Jeg vet ikke om jeg orker diskusjonen om det.. Jo. KAN ikke de stakkars elevene som mestrer kroppsøvingen få beholde den? Kanskje er dette det eneste faget enkelte kan få en god karakter i? IKKE RØR GYMKARAKTEREN!!

Når så alt dette er sagt, og du kanskje er enig med meg, kanskje enig i bare noe, eller totalt provosert og sterkt uenig..når alt dette er over..så har jeg bare ett budskap til:

IKKE snakk ned skolen eller læreren ved middagsbordet.

Sterke meninger denne gangen,

Eva Cathrin (@vinterjenta om du vil diskutere med meg på twitter)

15 kommentarer:

Humlehagen sa...

Knallbra skrevet..det beste jeg har lest på lenge, så enig jeg er med deg!:)Hilsen Else Britt:)

Darojovi sa...

Du store min hvor godt det gjorde å lese bloggen din (det er alltid oppfriskende, men denne gangen ble jeg virkelig inspirert).
Jeg har fire gutter som alle har trådt sine barnesko på samme skole, og etter å møte opp sammenhengende i 21 år på foreldremøter ble jeg vel betraktet som en "slitsom mor". Men i ettertid tenker jeg at jeg ikke krevde mer enn det samarbeid som skolen selv hadde foreslått, hverken mer eller mindre. Jeg forsøkte å nå inn til både rektorer og klasseforstandere. Og må si at jeg har fundert på å skrive bok de siste seks mnd.
Ser for meg en spinkel 7 åring og hører setninger som "Nei,det blir ikke aktuelt... når han har nådd fjerde klasse, har de andre tatt ham igjen allikevel..." (Min eldste sønn kunne både lese og skrive da han var 4 år.. og syntes det var kjedelig og lære alt på nytt igjen både i 1.kl - og på nytt igjen i 2. kl da vi flyttet nordover, så jeg ba pent om han kunne få utlevert 3. eller 4. klasse bøker. Dette ble ikke aktuelt, og det ovennevnte svaret kom)


Guttene har alle som en startet på skolen fylt av lærelyst og glede. De har gått i hele barneskolen og mellomtrinnet glade og fornøyde men så med en gang de nærmer seg ungdomsskolen skjer det noe. Jeg kunne godt gått med på at det var pubertetsproblemer, trass, ja hva som helst hos en, to eller muligens tre.. men ikke hos alle fire. Alle fire har gått ut av skolen misfornøyde og med en læringskurve som har vært dalene istedet for stigende.
Men - med en gang de har kommet på videregående og universitet så har læringskurven/karakterene gått brått oppover. Hører flere foreldre som sier dette. Nå har jeg kun kontakt med gutteforeldre riktignok...

Det har alltid vært en selvfølgelighet at skolen har blitt omtalt i positive ordelag rundt middagsbordet hjemme hos oss. Hvorfor skulle den ikke det, den har jo vært hver av guttenes arbeidsplass i 9-10 år av livet deres. Så for meg er det ubegripelig hvor det hele har skjært seg. Det er nok ikke den enkelte skolen som har ansvaret, men selve systemet.

Til slutt, helt enig med deg: Rør ikke gymkarakteren!

Anonym sa...

Dette er så riktig og viktig. Jeg skal innrømme at jeg ikke helt tenkte at dette var Høyrepolitikk, men det har kanskje noe med fremstillingen og tolkingen til mediene å gjøre?
Du har virkelig gitt meg en oppvekker her.

Liv Stene sa...

Jeg tror ditt poeng med aktivitet i skolen er noe som er aktuelt og stigende.
Jeg tar lektorutdanning ved universtitet i Bergen, og ved de pedagogikkseminarene blir det lagt vekt på fysisk aktivitet ved lærling. Vi har vært på fjellturer med opplegg for læring, som de ønsker at vi skal videreføre. Forskjellige aktiviteter i mindre grad som "walk and talk" blir brukt midt i seminaret.
Og alle de ved norsklektorutdanning i Bergen har flere artikler skrevet av Nordahl som pensum, i tillegg til at vi er oppfordret og får se intervjuene hans på udir.

November- symra sa...

Så godt at noen i Skolevesenet sier dette høyt og tydelig. Så mange timer jeg og skolen har kastet bort på å lese teori sammen med gutten min som alle trodde trengte lesetrening på grunn av dysleksi. I 10 klasse oppdager øyenlegen at gutten har en øyelidelse som stadig forverrer synet....gutten er en kløpper i praktiske fag. Bygger seg høyttalere, reparer bil og båtmotorer, sveisen seg nylig en potetkanon av et gammelt brannslukningsapparat. Jobber på bilverksted i feriene. Håper han nå på videregående endelig får oppgaver på egne forutsetninger

@siddisulven ;) sa...

Flott skrevet..skulle ønske det fantes flere lærere som tenker som du,når jeg gikk på skolen.Janteloven er sterk i skoleverket..siden de hele tida får servert nye systemer og reformer av politikerne,så forstår jeg at de er frustrerte(gift m. lærer)Men de burde selvsagt tatt imot nye tanker og gode råd fra kolleger..både for sin egen skyld og elevenes..en lærer jo så lenge en lever..om en aldri så mye er utdannet lærer.

Randi Målen sa...

Dette MÅ da vel være det viktigste blogginnlegget du har skrevet? Og jeg er så enig, rart at så alt for få av oss ser dette...

Lisbeth Ovidie Storvik sa...

Hei!
Så flott å lese bloggen din! Fine bilder fra vår vakre natur! Når det gjelder skolen, så er tankene dine om å tilnærme seg faget praktisk en god måte å inkludere alle på. Pedagogisk høres det ut som til og med jeg kunne greid å lære det som mange av oss jenter slet med på skolen. Jeg er sykepleier, og vet at man slutter ikke å lære selv om man er ferdig med utdanninga for veldig lenge siden. Verden er i stadig bevegelse, ny forskning og tekniske nyvinninger gjør yrket for både leger og sykepleiere annerledes enn bare for få år siden. Kirurger er leger under utdanning i praksis. Både som en del av studiet i medisin, og etterpå når de spesialiserer seg. Mennesker er forskjellig, vi lærer på forskjellig vis. Derfor må den pedagogiske tilnærmingen i alle fag for både små og store være en fin kombinasjon i mellom praksis og teori. Ja, takk, begge deler! I dag er jeg atter student, og denne gangen er det mest teori. Rettsvitenskap leses , men jussen anvendes i praksis. Teorien er skrevet med viten fra mange fagområder. Ha en fortsatt fin helg!

Anonym sa...

Du er en slik lærer som jeg møtte. Jeg gikk fra stryk på ungdomsskolen og en lærer som mente og sa at jeg aldri ville lære, til best i klassen på videregående. Takke være en god lærer som viste det i sin enkelhet uten ei gru med regler og teori. Godt det er lærere som deg enda.

Takk for sånne som deg....
Hilsen Donna

Anonym sa...

Eg bli heilt imponert over at ein lærara fortsatt greier å sette jenter og gutar i sine tradisjonelle jenter og gutar båsar. Er det ingen som blir lei av det snart ???

Odd M. Liknes sa...

eg forsto ikke fysikk før styrmannskolen. når belastning på fortøyninger, lastens plassering, tungløft o.l ble brukt i oppgavene ble det plutselig interessant

Anonym sa...

Min naturfagslærer sa "du skal ikke forstå det, du skal pugge det".. Men praktiske fag gikk strøkent.

Anonym sa...

Tror nok også jenter er lei av å perle og synes det er gøy med noe annet enn stllesittende aktiviteter. Opplever ikke egentlig dette som en gutt/jente-sak, selvom jentene generelt er flknkere til å tilpasse seg "sitte stille" barnehagen og skolen, betyr det ikke at de ikke heller ville lært "med hendene" og kommet seg ut av klasserommet. Å bevege seg er en barne-ungdomsting ikke en gutteting

Anonym sa...

Enig! Er ikke slik at jenter elsker å sitte stille, de er bare gode på å tilpasse seg!

Elin Arvesen sa...

Jeg er enig i alt du skriver BORTSETT fra det med gymkarakteren! Den bør bort, slik den er idag! Om den ikke blir borte bør iallfall grunnlaget for karakteren endres drastisk! Idag måles det utfra hvor mange repetisjoner du tar, hvor høyt eller langt du hopper, hvor fort du løper og så videre... Hva med de som av ulike årsaker ikke har forutsetninger for noen gang å klare kravene til en grei/god karakter? Hvor demotiverende er det ikke for disse å være med i gymmen, hvis de ALDRI kommer til å få betalt for oppmøte, innsikt og innsats! I vårt stillesittende samfunn bør fokuset for gymtimene være å få barn og unge til å bli glad i å trene og holde seg i form, og ikke minst få de til å forstå den livslange gevinsten av å holde seg i form. Det får man ikke til slik det er idag. Idag drepes det som i utgangspunktet er der av motivasjon når man ikke får betalt i det hele tatt for å jobbe ræva av seg! Gymkarakteren er så absolutt på lik linje med resten av det som er feil i skolen så det området må det også endres på!

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails