fredag 23. november 2012

Cupcake og mammalykke?

Jeg er ferdig. Ferdig med julegaver, julekort, julevask..tja ikke helt da. Vinduene...jo nesten ferdig faktisk. I fjor pusset jeg vinduer rett før "Berit" kom. Ikke så lurt, men det var i det minste gjort. 
 
Klaget gjorde jeg også. Jeg har smårutede koblede vinduer i hele huset. Man må jo klage litt slik at folk kan få vite hvor flink man er. For det er jo greit å skryte litt så lenge vi kamuflerer det som klaging. 
 
Min kjære mormor som ikke er blant oss lengre, laget all fiskemat av fisk som min morfar fisket. Hun sto på kjøkkenet og laget den deiligste fiskemat i alle varianter mens hun småkjeftet på morfar om at han måtte slutte å dra hjem fisk som hun måtte jobbe med. Min snille morfar døde og mormor begynte å kjøpe fisk hos fiskehandleren som hun fortsatt laget den deiligste fiskemat til oss av..
 
Nå er det jo ikke helt greit å fremstå som lykkelig husmor. Til og med ekspertene har kommet frem til at det er skadelig å lese i cupcakebakende lykkelige mammablogger og rosenrøde facebookoppdateringer. For livet er jo ikke slik som det fremstilles i sosiale medier og i blogger. Vi kan visst bli syk av å lese om at folk har det bra. Eller "lyver om at de har det bra". 
 
Da jeg tok dette bildet striregnet det. Man får velge selv om man vil snakke om striregnet eller om man vil se solen som bryter gjennom.  
 
IMG 0501
 
Neida, jeg er ikke innom mammabloggene og cupcakes kommer jeg aldri til å bake. Men hva så da, om vi vil fremstå som lykkelige og vellykkede. Jeg tror at alle skjønner at man har ulike liv når ytterdøra er lukket.
 
Jeg kommer aldri til å skrive på facebook om jeg er misfornøyd med Ektesnekkeren. Eller om en av tenåringene ikke oppførte seg som de burde. Hvorfor i alle dager skal jeg gjøre det? Når jeg tar bilder i hagen min, så tar jeg bilde av den peneste rosa, den flotteste lilja og den peneste sammensettingen. Det betyr jo ikke at her er ugressfritt. Jeg bare velger hvilken vei jeg retter kameraet. Hvis jeg tar bilde av en løvetann, så kan du være sikker på at jeg har behandlet fotoet så det blir kult før jeg viser det frem. Lyver jeg? Tja..kanskje det. 
 
Må man vise alt? Skal man fortelle alt? Mitt valg om å fokusere på det som er bra var et bevisst valg. En dag innså jeg hvor smittsomt det faktisk er å stadig fortelle om egen misnøye. Jeg er overbevist om at vi det er mer skadelig å lese om all misnøyen og å få påminnelse om å være misfornøyd med ting vi ikke egentlig visste at vi burde ergre oss over. Vi er misfornøyd med mannen, barna, naboen. Politikerne er dårlige, lærerne til barna. Været! Ikke glem været. At vi må finne oss i slikt vær i verden rikeste land. 
 
Sannsynligheten for at jeg vil slutte å pusse vinduer til jul er minimal. Jeg kommer til å være ferdig med julegaveinnkjøpene i starten av november hvert eneste år. Og jeg kommer fremdeles til å lage kjøttkaker og pizza fra bunn av. Helt uten å late som at det ikke skal være slik. Helt uten å få dårlig samvittighet fordi noen syns man skal ta hensyn til de som ikke gjør det. 
 
Og jeg gleder meg til jul. Til matlaging og konserter og isholke og stress. Fordi det skal være slik.
 
Eva Cathrin

5 kommentarer:

Anne (Moseplassen) sa...

Jeg synes som deg, at det er mye kjekkere for alle om man fokuserer på det positive!
At noen føler seg utilstrekkelig av å lese at andre lager cupcakes? Vel, det kan være, men folk får tenke selv... Ingens liv er lyserosa, men en trenger da vel ikke trekke alle andre ned i sørpa sånn i unøde? (jeg heier førøvrig på å at det skal være plass til alle følelser, også de vonde, men å konstant sutre/klage er lite konstruktivt).

Det foreligger faktisk forskning som sier at en blir preget av å omgis personer som er konstant negative. Det er ikke bare noe vi tror.

Anna GL sa...

Gratulerer med straks ferdig juleforberedelse. Jeg lagde litt julegaver i går kveld, så får vi se hva som skjer videre. Tar det ganske så knusende med ro så langt.

Jeg kjenner flere som har fått seg en knekk etter at "alt er så positivt" - både på fjesbok og blogg. Men det er nok fordi man tror at folk faktisk har det slik som på fb - bare helt fantastisk med sosialisering og trim og lykke. Ei jeg kjenner slettet hele fb-profilen for hun følte hun ikke kunne leve opp til det "kravet". Tror det er en oppdagelse som folk selv må gjøre; at man forteller om de positive og finurlige tingene. Slik har det jo alltid vært! Foruten om de som kun snakker om sykdom og tragedie, men de blir du jo slitne av å forholde deg til - fordi de er så negative.

Fortsett og skryte av deg selv og fortelle om de fine tingene du opplever i hverdagen du. Folk flest syns det er deilig å kunne "flykte" til det positive og flotte når man selv sliter. :)

God helg!

Sparringmamma sa...

Veldig bra fokus!

Å behandle kvinner som så skjøre og stakkarslige at vi ikke klarer å lese om eller se andres bakverk, det tror jeg FAKTISK ikke stemmer med hvordan vi er!

Kvinner som får til, som viser det fram og som inspirerer andre burde vi egentlig være stolt av, spør du meg!

Så får hver enkelt bare slå seg til ro med at det helt sikkert er utfordringer og tøffe dager i et fotballfrueliv også..

Stå på!

Fint bilde, forresten. MED sol!:)

Åshild i bestemors hage sa...

Så bra fokus synes jeg, å vektlegge det positive. Problemet for andre vil være at du er kvinne og liker å gjøre disse tingene. Slik jeg har oppfattet debatten i høst er at det er likestillingsfientlig at kvinner fortsatt utfører slike oppgaver og når de skriver om det så legger de press på andre kvinner til å gjøre det samme. Jeg er ny her og har bare lest dette innlegget derfor kan det hende at du har skrevet om det før. Jeg er gammel nok til at jeg tørr å si: jeg kan dette - vil dere lære.Riktig bruk av metoder og teknikker gjør alt arbeid lettere. Om det er kvinner eller menn som gjør oppgaven har ikke noen betydning - det viktigste er å eie kunnskapen og dermed se lysere på livet.

Jeg kommer tilbake.

Anonym sa...

Herlig - viktig å fokusere på det positive - skal feire sølvbryllup i dag og jeg klager ikke på "sølvgutten" husker jeg spiste lunsj med en gjeng som sutret over mannfolkene sine - ingen av de bidro hjemme. Du da sa de til meg du må jo kunne klage på noe - hmmm sa jeg han søler med vaskepulveret - da ble det stille.

Vi har en fin hverdag med en overdose utfordringer og hadde ikke overlevd hvis vi skulle grave oss ned i det som er vanskelig - tak for inspirasjon til fotografering

hilsen Kristin (ptl0210)

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails