Alle som er mødre eller lærere vet at de lange guttene, med noen stikkende hår på haka og på kinnet, egentlig ikke er like tøff inni som blikket tilsier. De fikk selvsagt noen minutter på å løpe rundt på lekeplassen, huske litt og klatre litt før vi begynte på oppgaven om Energi.
Jeg var litt stolt av meg selv som klarte å engasjere guttene og stolt av dem som klarte dette temaet til gangs, og jeg brukte undervisningsopplegget i flere andre klasser etterpå.
Da jeg like spent møtte opp til mitt første "lærerråd", som det het den gangen, og fortalte om min oppdagelse om at de lange tøffe guttene egentlig bare var en forkledning og at de var små og lekne inni, fikk jeg raskt bakkekontakt.
"Hva i alle dager gjør man UTE i fysikktimen???" var meldingen. Rett i fleisen..
Hadde jeg hatt litt mer erfaring og trygghet den gangen, ville jeg nok ha reist meg opp i hele min lengde og fortalt viktigheten av den praktiske tilnærmingen til faget. Men neida, jeg var helt nyansatt, nyutdannet og ikke så tøff som jeg burde vært. Jeg fortsatte å dra elevene ut av klasserommet i naturfagtimene, men brydde meg aldri om å snakke om det mer.
Hva er det vi hører om skolebarn?
- De er inaktive
- De er dårlige i matematikk
- De kan ikke lese
- De dropper ut av videregående skole
Disse påstandene blir det mer og mer av, og vi hører at det blir verre og verre. I løpet av de årene jeg har vært lærer og mor, har det blitt flere og flere teoritimer i grunnskolen. Stadig flere lekser. Min eldste gutt hadde en lekse per uke i første klasse, min yngste hadde lekser hver dag. Valgfag er fjernet. Kunst&Håndverkstimene og andre estetiske fag blir stadig mer teorifisert. Og flere og flere snakker om at man må slutte å leke seg på skolen. Slutte å gå tur.
Alt dette, og likevel ser det ut som at situasjonen blir verre.
Hva med å snu?
Neida, jeg mener slett ikke at vi skal ha en lekeskole. Vi trenger både disiplin og struktur i skolen. Vi trenger den gode læreren! Men vi trenger ikke flere norsktimer. Eller engelsktimer. Eller matematikktimer.
Vi trenger annerledes timer. Vi trenger praktisk tilnærming til fagene. Vi trenger elever som tåler å bli våt på beina. Vi trenger lærere som tør å la elevene bruke verktøy. Vi trenger lærere som tør å få noen dråper regn i håret og lære elevene om naturen i naturen. Alle vet at man lærer best av å gjøre og å se enn av å lese.
Jeg var på en svært givende politisk konferanse forrige helg, Erna Solberg åpnet konferansen med å snakke om viktigheten av å styrke sammenhengen mellom teori og praksis i fagene, samt å heve fagarbeiderne.
Og jeg fikk delta på et lite seminar som heter "Får gutter og jenter like muligheter i norsk skole?" Foredragsholderen var Thomas Nordahl. Noe av det mest givende jeg har deltatt i og jeg skulle ønske han var obligatorisk på lærerseminar og i lærerskolen.
Han snakker om at elevers sosiale kompetanse er funnet dårlig. Hva er egentlig elevers sosiale kompetanse? For å få de rette svarene, må vi stille de riktige spørsmålene. Hva mener intervjueren er korrekt sosial kompetanse? Søte snille pliktoppfyllende barn som har gode evner til å motta lærdom ved oppgaveløsing? Som kan lese seg til lærdom uten å ha sett noe av det i praksis. Ja, jeg vet jeg setter det på spissen, jeg gjør det for å få oppmerksomhet på dette feltet.
Det ble nevnt kirurgutdanningen i seminaret. Det er en svært høy andel jenter som har kommet inn på kirurgutdanning. Flott! Intelligente jenter som har klart karakterkravene til et tidligere mannsdominert studium. Ingenting er flottere enn det. Problemet er bare…de har aldri tatt i en kniv før.
Det ble referert til en samtale hvor en skoleleder hadde uttalt " Det er så mange elever som ikke passer inn!" Kanskje se litt på seg selv og sitt system og prøve å få skolen til å passe elevene? Vi som er lærere har en plikt til å tilpasse undervisningen til elevenes behov.
Nå blir elevene som "ikke passer inn" eller som læreeren ikke "orker" å ha i klasserommet tatt hånd om av en ofte ufaglært assistent. Jeg vet at svært mange assistenter gjør en fabelaktiv jobb. Og at mange assistenter medvirker til å bedre undervisningsmiljøet inne i klasserommet. Men likevel. Stadig flere opplever urolige elever.Elever som ikke opplever mestring. Elever som mangler motivajon. Opp med hånden den som tror at flere norsktimer vil rette på dette.
Alle vet at fysisk aktivitet bedrer læreevnen. Alle vet at motivasjon bedrer læreevnen. Alle vet at mestring bedrer læreevnen. Flere uteaktiviteter, flere praktiskestetiske fag, mer opplevelse av mestring. DET vil bedre skrive-, lese-, matematikk-beherskelsen hos norske elever i norsk skole.
"Det å være heldig med læreren er viktig for å lykkes"- det ble sagt av flere på seminaret. Og jeg tror det er sant. Jeg er så heldig med min sønns matematikklærer som har fått lov å delta på
matematikkseminar. Hun har varslet at vi foreldre må tåle å se tomme sider i matematikkboka fordi de skal drive med mer praktiske oppgaver i matematikktimene. Håper hun bruker samme kunnskap i alle de andre fagene også.
Det kan jo være på sin plass å minne både lærere og foreldre om at det ikke er bøkene som er pensum, men læreplanen. Hvilken måte man sikrer at læreplanmålene nåes, er opp til den enkelte lærer. Det snakkes ofte om at "vi må komme gjennom bøkene"..bøkene er bare et av mange hjelpemidler til å oppnå læring.
Det er en tydelig trend når det ble en større andel av gutter som ble "taperne" i norsk skole. Det startet for rundt 30 år siden. Jeg skal sikkert ikke bry meg med å kaste brannfakkelen om at det var i kjølvannet av da likestillingskampen startet. Kan det være en sannhet i at likestilling handler mest om jenter?
Jeg har også lyst å nevne at det er en stor andel av 1-2-åringer som i dag tilbringer rundt 40 timer per uke i barnehage. Det blir mye perling.. Det er jo også en trend at barnehagene også passer best til små søte jenter som er flink til å tegne.
En gruppe elever fra videregående skole har deltatt i en spørreundersøkelse, og her er noen av svarene som Thomas Nordahl delte med oss.
- Noen lærere er veldig hyggelige og snakker med oss
- Det virker som de ikke bryr seg, kan ikke navnet mitt
- Lærerne bare fortsetter å klage. Sier at elevene må skjerpe seg
- Læreren sier han får lønna sin om vi stryker, så han driter i om vi stryker
- Det er som å høre på en lydbok du ikke er interessert i å høre på
- Har nesten ikke lært noe i norsk, matte og engelsk, lærer mest i de praktiske fagene
- Sliten av å sitte hele tiden, er ikke sliten etter en dag på arbeid
Mange lo da dette ble lest opp, jeg holdt på å gråte. Dette er ungdommers hverdag. De føler ikke mestring, de føler ingen motivasjon. De føler seg som tapere. Disse som for noen år siden ville blitt de dyktigste håndverkerne, de dropper nå ut av skolen.
"Gutters motiver er knyttet til posisjoner, status, kontroll, autonomi og konkurranse. Gutters mål og ønsker er relatert til å vise frem at de mestrer ulike ferdigheter og er opptatt av sin dyktighet.
Jenters motiver er knyttet til å være lik venninneflokken."
Ikke noe galt i det siste, men det virker som det ikke lenger er lov for gutter å følge det som er naturlig for dem. Tror man at Birkebeinerrennet ville vært særlig populært omman tok bort tidtakingen? For likestillingens skyld?
Nå diskuteres det at gymkarakteren skal bort. Jeg vet ikke om jeg orker diskusjonen om det.. Jo. KAN ikke de stakkars elevene som mestrer kroppsøvingen få beholde den? Kanskje er dette det eneste faget enkelte kan få en god karakter i? IKKE RØR GYMKARAKTEREN!!
Når så alt dette er sagt, og du kanskje er enig med meg, kanskje enig i bare noe, eller totalt provosert og sterkt uenig..når alt dette er over..så har jeg bare ett budskap til:
IKKE snakk ned skolen eller læreren ved middagsbordet.
Sterke meninger denne gangen,
Eva Cathrin (@vinterjenta om du vil diskutere med meg på twitter)
