fredag 23. november 2012

Cupcake og mammalykke?

Jeg er ferdig. Ferdig med julegaver, julekort, julevask..tja ikke helt da. Vinduene...jo nesten ferdig faktisk. I fjor pusset jeg vinduer rett før "Berit" kom. Ikke så lurt, men det var i det minste gjort. 
 
Klaget gjorde jeg også. Jeg har smårutede koblede vinduer i hele huset. Man må jo klage litt slik at folk kan få vite hvor flink man er. For det er jo greit å skryte litt så lenge vi kamuflerer det som klaging. 
 
Min kjære mormor som ikke er blant oss lengre, laget all fiskemat av fisk som min morfar fisket. Hun sto på kjøkkenet og laget den deiligste fiskemat i alle varianter mens hun småkjeftet på morfar om at han måtte slutte å dra hjem fisk som hun måtte jobbe med. Min snille morfar døde og mormor begynte å kjøpe fisk hos fiskehandleren som hun fortsatt laget den deiligste fiskemat til oss av..
 
Nå er det jo ikke helt greit å fremstå som lykkelig husmor. Til og med ekspertene har kommet frem til at det er skadelig å lese i cupcakebakende lykkelige mammablogger og rosenrøde facebookoppdateringer. For livet er jo ikke slik som det fremstilles i sosiale medier og i blogger. Vi kan visst bli syk av å lese om at folk har det bra. Eller "lyver om at de har det bra". 
 
Da jeg tok dette bildet striregnet det. Man får velge selv om man vil snakke om striregnet eller om man vil se solen som bryter gjennom.  
 
IMG 0501
 
Neida, jeg er ikke innom mammabloggene og cupcakes kommer jeg aldri til å bake. Men hva så da, om vi vil fremstå som lykkelige og vellykkede. Jeg tror at alle skjønner at man har ulike liv når ytterdøra er lukket.
 
Jeg kommer aldri til å skrive på facebook om jeg er misfornøyd med Ektesnekkeren. Eller om en av tenåringene ikke oppførte seg som de burde. Hvorfor i alle dager skal jeg gjøre det? Når jeg tar bilder i hagen min, så tar jeg bilde av den peneste rosa, den flotteste lilja og den peneste sammensettingen. Det betyr jo ikke at her er ugressfritt. Jeg bare velger hvilken vei jeg retter kameraet. Hvis jeg tar bilde av en løvetann, så kan du være sikker på at jeg har behandlet fotoet så det blir kult før jeg viser det frem. Lyver jeg? Tja..kanskje det. 
 
Må man vise alt? Skal man fortelle alt? Mitt valg om å fokusere på det som er bra var et bevisst valg. En dag innså jeg hvor smittsomt det faktisk er å stadig fortelle om egen misnøye. Jeg er overbevist om at vi det er mer skadelig å lese om all misnøyen og å få påminnelse om å være misfornøyd med ting vi ikke egentlig visste at vi burde ergre oss over. Vi er misfornøyd med mannen, barna, naboen. Politikerne er dårlige, lærerne til barna. Været! Ikke glem været. At vi må finne oss i slikt vær i verden rikeste land. 
 
Sannsynligheten for at jeg vil slutte å pusse vinduer til jul er minimal. Jeg kommer til å være ferdig med julegaveinnkjøpene i starten av november hvert eneste år. Og jeg kommer fremdeles til å lage kjøttkaker og pizza fra bunn av. Helt uten å late som at det ikke skal være slik. Helt uten å få dårlig samvittighet fordi noen syns man skal ta hensyn til de som ikke gjør det. 
 
Og jeg gleder meg til jul. Til matlaging og konserter og isholke og stress. Fordi det skal være slik.
 
Eva Cathrin

tirsdag 13. november 2012

Hederlig omtale

Jeg ble overtalt (les tvunget) til å sende inn bilder i NSFF sin NM i Fotografi. Anita som "tvang" meg skrev plutselig "gratulerer" på facebookveggen min..og jeg skjønte ikke hva hun tullet med nå.

Dette som jeg har kalt sensommer fikk "Hederlig omtale" og 3 poeng.

Dommeren skrev:

"En tidlös bild som kan ha tagits i år eller när jag var liten grabb. De två pojkarna njuter av friheten och stillheten i naturen och har egentligen varit ute alldeles för länge. Det har börjat skymma men de är helt inne i seg själva och i den tysta gemenskapen med naturen."

IMG 2047

Kjempemorsomt, og nå tør jeg nok sende inn bilder uten tvang neste gang.

Eva Cathrin

mandag 12. november 2012

Et liv for forfengeligheten

Jeg husker da jeg som lita jente ble vist rundt i en revefarm. Jeg kan ikke huske hvor jeg var, eller hvem vi besøkte. Jeg husker bare følelsen. Den vonde klumpen i magen.

Neida, det var på ingen måte som skrekkbildene vi har sett fra fjernsynsbildet med dyr som er aggressiv og skader hverandre. Jeg husker pene og rene og fluffy pelsdyr.

Likevel. Klumpen i magen var der likevel. 

Det skal ikke store barnet til for å forstå hvor unaturlig det er med et rovdyr i bur. Et bur som ikke kan løpes i. Joda, de løper..frem og tilbake.. 

Jeg husker også beskjeden jeg fikk: - Ikke borti burene, da mister du lett en finger.

Hver gang jeg har kjørt forbi tomme pelsdyrfarmer har jeg kjent samme klumpen som denne dagen i tidlig barndom. Burene har heldigvis alle vært tomme. Som en dyster påminnelse om hva mange så seg nødt til å ha som ekstrainntekt til et annet yrke for å få litt mer å leve for. De fleste her omkring sluttet med dette for flere tiår tilbake. 

Slik er det ikke overalt. Fremdeles avles det pelsdyr kun til vår egen forfengelighet. Ikke fordi vi trenger det. Det er mange år siden den vestlige verden var avhengig av pels. Dyrene lever kun for ett formål. Vår forfengelighet.

IMG 3035 

Nei - jeg tror ikke at dyr som lever under ekstreme lidelser vil være lønnsom for bransjen.

Nei - jeg tror ikke pelsdyroppdrettere er umenneskelige barbarer.

Nei - jeg har ingenting til overs for demonstranter som slipper dyrene løs fra burene og ellers driver hærverk på farmene.

Nei - jeg er ikke motstander av husdyrhold.

Likevel. Klumpen i magen er der likevel.

Om jeg ikke spiser kjøtt? Jo det gjør jeg. Jeg mener at vi fint kan forsvare et husdyrhold som er til vår nytte og glede så lenge et gardsbruk drives på en god måte med stor fokus på dyrevelferd. 

Om jeg ikke bruker skinn?? Jo, det gjør jeg. Jeg mener at når et dyr skal slaktes for å bli mat, må hele dyret kunne utnyttes. Ingenting skal behøve å gå til spille. 

Om jeg ikke spiser vilt? Jo det gjør jeg. Jeg mener at et dyr som lever fritt i skogen til det avlives på human måte kan benyttes med bedre samvittighet enn et som er avlet for vår benyttelse. 

Om jeg ikke spiser egg? Eggproduksjon er også et tema jeg skulle diskutert..opp med hånda den som tror at frittgående høns har det noe bedre enn burhøns..vell..det var ikke temaet denne gangen.

Det påstås i debatten at noen ganske få ødelegger ryktet for flere. Det tror jeg nok kan være riktig. Men hvor i alle dager er bildene som viser hvordan det "egentlig" er da? Man skulle tror at de som driver pelsdyroppdrett på en måte som ikke er kritikkverdig vil være opptatt av å dokumentere dette?

Vil det under noen omstendigheter være en akseptabel måte å drive pelsdyroppdrett? Vil det under noen omstendighet være akseptabelt å holde rovdyr i små bur for vår forfengelighet? 

Jeg tror ikke den driftsformen som vil kunne kalles akseptabel noen sinne vil lønne seg for en pelsdyroppdretter. 

Det har vært uttalt at et visst prosentantall skadede dyr må påregnes. 

Joda, får man et kull med hundevalper, så risikerer man at et par av de dør. Det er naturlig avgang.

Likevel. Klumpen i magen vil ikke bli borte likevel. 

Er det greit at man finner døde dyr, skadede dyr, aggressive dyr, dyr som ikke kan ta til seg næring bare fordi man har så ufattelig mange dyr?? "Eieren visste ikke selv hvor mange dyr han hadde" står i en rapport fra mattilsynet (Hentet på www.nrk.no fra 25.10.2012) I samme sak står det at den aktuelle oppdretter har over 40 000 dyr. 

Jeg ler gråtkvalt av meg selv som mener det bør være forbudt å ha mer enn 5-6 voksne dyr for en hunde- eller katteeier.  "over 40 000" ?

Når det så avsløres at en tilstandsrapport lønnet av bransjen selv blir holdt tilbake i over 4 mnd, det bør være siste spikeren i kista. 

Subsidiene som i dag gies til pelsdyroppdretterne bør i anstendighetens navn brukes som støtte til de som frivillig vil avvikle driften sin. De bør kompenseres og få hjelp til å omstrukturere garden til annen drift. 

Det er på tide å innse at pelsdyrene har samme rett til et verdig liv som andre dyr. Det er strenge regler for kjæledyrhold i Norge, det er på tide at hvert enkelt dyr i næringsdrift også vurderes som enkeltindivid. 

Det er delte meninger om denne saken i alle partier. Det er på tide at tvilen kommer individene til gode. 

I ansendighetens navn. For vår forfengelighet. 

Eva Cathrin (@vinterjenta på twitter)

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails