onsdag 25. desember 2013

Armene dine

Lengter
Etter å
Krype
Sammen i
Armene
Dine
Bare hvile
Bli holdt
Hardt
Fast
Trygt


Eg sit her som stengd i eit fengsel
bak glitrande, snøkvite fjell
Å, visste du berre min lengsel,
så kom du kvar einaste kveld

Eg ville frå verdi meg gøyme,
men så kom du inn på min veg
Eg ser deg, og kan deg 'kje gløyme
Du leikar i tanken hjå meg

Når soli bak åsen seg gøymer,
og sender sitt ljos i gullflaum
Då lengtande på deg eg tenkjer
Du leikar kvar natt i min draum

Kvi' sit du så einsam og sturen
på hytta kvar einaste kveld
Kom heller til meg her på fjellet
Eg skal sulle deg burt med min song

- Odd Nordstoga / Ingebjørg Bratland



tirsdag 17. desember 2013

På gløtt

Shh det ringer på
Hun er usikker om hun skal åpne
Først ser hun gjennom vinduet i gangen
Før hun setter døra litt på gløtt
Det bruker aldri å komme noen på denne tiden
Han spurte om hun kunne åpne døra litt mer
Men hun hørte ham ikke,  og lukket den igjen
Ingen kommer på denne tiden

Det ringte på igjen og hun lot som hun ikke hørte
Hun visste han sto der
Det ble stille og hun trodde han hadde gått
Det kommer aldri noen på denne tiden

Hun åpnet døra på gløtt for å se
Han sto der fremdeles
Det kan da ikke komme noen på denne tiden
Hun lot døra stå åpen og han gikk forsiktig inn

Hun tittet bak ryggen hans og så at døra var helt åpen
Det kommer da aldri noen på denne tiden
Hun lukket døra, men han var allerede inne



onsdag 11. desember 2013

Kontroll

Jeg kan huske hvordan det forvirret meg
Hvordan gleden og fortvilelsen gikk hånd i hånd
Spenningen som sparket meg ut i det
Selvkontrollen som ville dra meg inn igjen
Frykten over å la seg rive med
Sårbarheten når man lar det skje
Og gleden 




Flo i Hjertet

Fjeld/ Pell Treekrem

 

det rart æ bli redd å forvirra vimskopp?

kroppen min brinn å hjertet mitt tar nån hopp

ka i heitaste natt har du gjort med mæ?

det e¹flo i hjertet no.

 

år¹kje slukt nå brann,

æ går rundt med heftig tørst

av alt som har hendt mæ, e¹du det som e størst

ka i heitaste natt har du gjort med mæ?

det e¹flo i hjertet no.

 

det e¹flo i hjertet no

dørra inn står på gløtt

hjertet mitt e nyfødt

 

du kom inn i livet mitt frisk som en vår

det har gjort mæ forkommen, nu trur æ æ forgår

ka i heitaste natt har du gjort med mæ?

det e¹flo i hjertet no.

 

det e¹flo i hjertet no

dørra inn står på gløtt

hjertet mitt e nyfødt

deilig med nyutsprunge¹ sommarnatt ¹

ska ta vare på dæ som en sjørøverskatt

ein,to,tre - la det skje

det e¹ springflo i hjertet mitt no

ein,to,tre - la det skje det e¹

springflo i hjertet no




søndag 1. desember 2013

Juleutstilling

Hogne og jeg har utstilling på Dromedarkaffe i Kristiansund. Det er andre gangen han og jeg har utstilling sammen i tillegg til sommerutstillingen jeg hadde der alene i sommer.

Denne gangen gjorde vi ikke den samme lange arbeidsprosessen med utformingen som vi hadde sist. Vi bestilte bildene trykket på lerret og montert på en mdf-boks med størrelse 50x40.
Ikke like morro og slitsomt å gjøre det på denne måten, men helt grei måte å gjøre det på med tanke på resultatet.

Utstillingen skal henge til vi er. Ferdig med januar, men vi kommer sikkert til å bytte ut noen bilder underveis. Denne gangen har vi og åpnet for at kjøpere skal kunne ta med bildene med det samme istedenfor å vente til utstillingen er over.

Her er mine bidrag til utstillingen. Hogne har 7 bilder i samme størrelse i tillegg til et større i 100x70 format.
Våre begges bilder kan man også se på. Instagramprofilene våre: @hogned og @vinterjenta







Her er noen bilder fra åpningsdagen og vi er allerede i gang med å planlegge neste prosjekt.
Stikk innom Dromedar for å drikke byens beste kaffe og ta en titt på bildene våre.



fredag 29. november 2013

Hva skjedde

Helt plutselig
Jeg trodde ikke på det
Men så, helt plutselig hendte det
Ansiktet ditt
Det var helt klart for meg
I natt
Samtidig med regnet som slo mot ruta
Jeg tror det var litt hagl også
Og vind
Jeg kjente vinden
Men det var helt tydelig
Forvirrende
Forlokkende
Og vinden. Befriende frisk


lørdag 23. november 2013

Love is...

(Denne gangen har jeg gjort meg skyldig i en forbrytelse. Denne søte historien har jeg plukket fra en side som heter quick-meme. Jeg håper ingen bruker forbrytelsen imot meg når jeg fortsetter å rase om bildetyverier.. )


Se, le og kjenn deg igjen i denne: 





onsdag 20. november 2013

Ekstremt..?

Hilde har passert.
Nok et ekstremvarsel.
Det har blitt mange av dem de siste årene.
Hva betyr egentlig ordet ekstrem. Ytterliggående? På grensen av det som skal kunne forventes? Langt utover det normale? 
Hva er normalt her ved kysten. Jeg syns jeg hører ordet ekstrem i media titt og ofte. 

Jeg er ikke så gammel at hukommelsen min har sviktet, men jeg mener da vitterlig at vi hadde høststormer og orkaner før også.
Bestefaren min forliste på lillejulaften da jeg var barn. Det var storm og stor bergingsaksjon. Jeg husker det så godt. Alle barnebilder av meg og julegaven jeg hadde kjøpt til ham havnet på havets bunn. Men han kom hjem til jul. De voksne snakket om et forrykende uvær, men storm var storm i den tiden. Ikke hadde de navn heller.

Jeg har stor respekt for været. Vi bor ved kysten, og mer enn en gang har folk blitt tatt av bølgene. 
Likevel elsker jeg det. Kjenne at det røsker. Om været er stabilt i lengre perioder, blir jeg rastløs og begynner å lengte etter litt røsking. Her en dag ble jeg irettesatt for å bruke ordet "herlig" om stormen. Fordi man skal ha respekt for været. Jeg kjente at jeg ble furten. 

Som fjortenåring holdt jeg på å drukne. Noen ville blitt redd for å bade etter en slik opplevelse, noen ville ikke. Jeg elsker vann. Og regn. Og storm. 

Mens vi fortsetter å snakke om ekstremvær og andre kriser, holder andre deler av verden på å blåse bort. Mennesker er i nød. Hele samfunn kollapser. Man skulle ikke tro at vi i Norge er en del av resten av verden. 

Storm er storm, enten den har navn eller ikke. Vi skal fremdeles ha respekt for vær og værforhold, folk i Norge mister også hjemmene sine eller blir overrasket av været. Jeg skulle ønske værvarslere kunne oppgi forventet vindstyrke, temperaturforventninger, nedbørmengder, og slutte å bruke tolkbare ord som styggevær og ekstremvær. 


søndag 10. november 2013

En slik morgen

Det var en slik morgen
Deilig piskende hardt regn
Vindusviskerne jobber hardt
En mørk og våt novembermorgen
Kaldt. Nesten på frysepunktet
Hva hendte egentlig
I natt
Var du innom
Noe gjorde at jeg våknet
Et vindpust
En berøring
Et kyss i nakken
En lyd var det iallefall
En samtale
Fortroligheten
Usikkerheten
Bekreftelsen
Jeg sovnet igjen
Bare lett
Den harde trommingen på vinduet 
Beroligende
Nå lengter jeg etter vinteren


fredag 8. november 2013

Uro

Hva skal jeg gjøre
Hvordan skal jeg tolke
Hvorfor må jeg reagere
Hvis jeg lukker øynene hardt igjen
Går det over da? 
I natt regner det hardt
Jeg elsker det
Får roen over meg
Men tankene
De regner ikke bort

mandag 28. oktober 2013

Inhabil

Forrige uke skrev jeg en statusoppdatering på facebook. 

Venligst ikke legg meg til grupper uten at jeg har bedt om det. Uansett hvor gode og samfunnsnyttige de er. Jeg er gammel nok til å bestemme selv.

Den første som kommenterte og beklagde var den søte Marion som står bak de nå kjente #some-luene. Men neida, jeg forsikret henne raskt om at det bare var hyggelig å bli lagt til gruppen av luekjøperne. 

Den neste som kommenterte, var en venninne som syntes jeg var vel streng. Hun visste hva hun gjorde og ventet seg selvsagt et langt politikersvar, og det fikk hun. 

"Ja, jeg er det. Jeg syns det er viktig å selv kunne bestemme hvordan man fremstår i sosiale medier. Spesielt for oss som er folkevalgt. Tabbene vil jeg gjerne gjøre selv. Jeg husker for noen måneder siden, så skulle alle som var medlemmer av en viss gruppe her på face, blokkeres. Hvordan vet vi at de selv hadde vlgt å bli medlem. Hadde noen av våre nye ministre tenkt litt mer på hvordan de fremstår på sosiale medier, ville den nye regjeringen vært spart for en del. Jeg oppdaget plutselig t jeg var lagt til ikke mindre enn 4 aksjonsgrupper av ulike slag. Noen av dem helt uproblemtisk, men to av dem var slikt jeg ikke kan stå inne for. Den som hr lgt meg til, har nok gjort det i beste mening, for saken var god, men dessverre ikke i tråd med min partipolitiske tilhørighet. Jeg velger å unngå de fleste av slike grupper helt bevisst. Så, ja, jeg oppleves nok som streng, men tenker at flere også kanskje skulle tenkt gjennom hva de "er med på" og hvordan dette oppfattes."


Så nå da.. Etter de siste dagers avsløringer om vår nye landbruksminister, har jeg blitt litt mørkeredd. Min oppgave i lokalpolitikken, er å være politisk valgt leder for Forvaltningsutvalget. En stor ære og et svært interessant utvalg.

Vi håndterer arealbruken i kommunen. Byggesaker. Viltforvaltning. Skilting. Mye spennende. Vi er også viktige når spørsmålet om å "ta hull på et naturområde" kommer opp. Om det skal være lov å bygge en bolig i uberørte områder.

Så da er det jeg tenker da...litt sarkastisk. Bør jeg sitte som leder i dette utvalget. Som ivrig friluftsmenneske? Bør jeg levere inn fjellskoene? Bikkja? 

Jeg syns selvsagt det er viktig å holde sin sti ren. Det er viktig å være nøye med habilitetsreglementet. Men jeg undres litt over at det letes med lys og lykter etter personlige feil våre nye ledere utsettes for. Like mye som jeg undres over at så profilerte politikere gjør kraftige blundere sosiale medier. 

Jeg er glad jeg er en beskjeden utvalgsleder i en liten kommune og slipper å utsettes for heksejakten. Så får jeg heller svare for de politiske avgjørelser jeg tar, og så får privatlivet være mitt eget. 

lørdag 26. oktober 2013

Matpakkegnål...

OAaahh...mødre som har for mye tid og som har konkurranser om å lage den beste matpakken og om vandrende buffeter og om det aller meste. 

Vi har vel alle møtt disse mødrene? De som ikke er moderate? De gjør dette kun for å konkurrere mot alle de andre mødrene. Om å lage den mest spennende matpakken. Om å være mest mulig oppfinnsom. 

Har de ikke noe bedre å bruke tiden på? De burde virkelig gjøre noe mer fornuftig. Hva er galt med brødskive egentlig? Med brunost. Det spiste jeg gjennom hele barneskolen. Kneipbrød med brunost. Og saft. Rød saft i ei åttekantet plastflaske med rød topp. Flasken luktet skikkelig gammel plastikk, og hadde en svak rødfarge etter saften når den var tom. En klassevenninne av meg hadde loff med peanøttsmør. Hver eneste dag. Hver dag i ni år. Og gul saft. I samme type flaske som jeg hadde. Den var ikke pen når den var tom. Og den luktet like vondt som min. Det var lov å ha saft på skolen på 70-tallet. Vi laget maten vår selv også. Fra første skoledag. Hva var galt med det? 

Det var mye vi gjorde på 70-tallet. Vi spiste kneip med brunost og foreldrene våre røyket i stua. Og i bilen. Og de smurte inn kinnene våre med vaselin i påskefjellet. Og når noen døde, snakket man ikke med barna om det. Men vi klarte oss fint med kneipbrød med brunost. Og saft. I en flaske som luktet vondt. 

Jeg ER så lei av at vi kvinner til stadighet mener om hva andre skal gjøre. 

Om en kvinne tar utvidet svangerskapspermisjon, motarbeider hun kvinners rettigheter til å delta i samfunn og arbeidsliv. Om en kvinne overlater svangerskapspermisjonen til sin mann, er hun en kald og ufølsom mamma. Om en kvinne satser på karriere i småbarnsperioden, burde hun ikke ha barn, og er en "jæ... feminist" og stakkars mann. Om hun arbeider deltid eller ikke i det hele tatt under småbarnsperioden, er hun en kuet levning fra 50-tallet og er lenket til kjøkkenbenken av sin mann. Om hun i tillegg lar mannen ta henne bakfra, er undertrykkelsen komplett. Ja, dette har jeg blitt fortalt i sosiale medier. I fullt alvor.

Og nå altså matpakkene. Nugatti gir ukonsentrerte og viltre barn. Saft er forbudt. Og oppskåret frukt og grønnsaker betyr en mamma som vil konkurrere med nabofruen som lager pizzasnurrer til sitt barns matpakke kun for å irritere sin venninne. Og all den tiden disse kvinnene bruker på å irritere hverandre med barnas matpakkke. Ja, den tiden kunne de virkelig brukt til noe bedre. Gærninger. 

Kommentarfeltene under disse matpakkeytringene er fantastiske. Og ytringene. De kommer fra virkelige meningsbærende personer. Den siste fra en barnevernspedagog som mimrer om din mor som lagde moderate matpakker til barna. Jeg fikk lyst til å fortelle henne at jeg lagde maten sjøl. 

Jeg skulle ønske at mine barn lot seg lure av oppskårne grønnsaker. Mitt barn med cøliaki skulle virkelig ønske seg en vanlig brødskive med brunost. Ja, jeg er pizzzasnurrmammaen. Glutenfritt brød i matpakke...flere voksne ikke-cøliakere bør prøve det, og kritisere tidsbruken min en gang til. 

Jeg syns egentlig det er verre med alle barna som ikke får tillaget frokost, og som ikke har lært å ta med matpakke. Og som har mødre og fedre som ikke har for mye tid som de bruker på barna sine..

onsdag 23. oktober 2013

La oss gå julebukk..

Tiden er her igjen. 
Spøkelser og monstre og gresskar og godteri og kvalme barn.
Halloween
Den forhatte amerikanskimporterte skikken.
Det blir dagevis med diskusjoner i sosiale medier; 
Den er amerikansk.
Den er irsk
Den er handelstandens påfunn
Den er uønsket
Den er uheldig

Den er et hån mot våre norske tradisjoner, la barna heller gå julebukk! 

Og grupper. De utallige gruppene som alle blir medlem av for å stoppe dette opptrinnet som ødelegger barna våre. De kler seg ut og tigger godterier fra naboene. Fryktelig. La barna heller gå julebukk. Da gjør de i det minste noe for godteriet...

Ja, jeg innrømmer at jeg også ha vært motstander av alle disse amerikanske skikkene. 
Da mine håpefulle var små og Halloweenspørsmålet kom opp for første gang, var jeg rask. Mine barn skal ikke gå rundt og tigge. Dessuten så var de for små, og jeg hadde ingen planer om å være med  slik aktivitet. Jeg var rask og inviterte alle barnas venner til spøkelsefest hjemme hos oss. Jeg var kveldens heks og hadde full kontroll. Dette ble en tradisjon og jeg klarte å unngå dørbankingen i mange mange år. 

Årene gikk og så kom tiden da hjemmefest med mamma lokket mindre enn gatelangs med venner. Guttene ble oppkledd i svarte skumle drakter. Med...refleksvest.. Jeg hadde resignert. Men slippe refleksvesten på mørke senhøstes regntunge ettermiddager. Aldri! 

La barna gå julebukk! 

De kler seg ut. Ringer på dørene hos naboene og tigger godterier. Jeg må innrømme at jeg helt sikkert ville bekjempet den aktiviteten på samme måte. Om den er aldri så heilnorsk. Om de synger aldri så fint. 

Jeg har søte jenter i nabolaget. De går både Halloween og Julebukk. Selvsagt syns jeg de er søtere med ullgenser og rene ansikter enn i hekseklær og masse sminke. 

La oss nå endelig tvinge barna til å gå julebukk. La oss fortelle dem hvor glade barn vi selv var på 70-tallet. Alle sangene vi sang for naboene og alt julegodteriet vi fikk for den nydelige sangen. Vi kan selvsagt ikke be barna synge julesanger. Og for all del ikke julesalmer!! Men gjerne noe helt nøytralt. 

La oss si at de ikke kan kle seg ut til Halloween fordi vi som foreldre er så sinte på handelsstanden som lurer oss til å handle inn all verdens dyre effekter hvert eneste år. 

La dem gå julebukk. Opp med hånda alle foreldre som faktisk har gått julebukk. Jeg kan aldri huske å ha gjort det. 





(For ikke å glemme alt godteriet jeg må trykke i meg når barna er borte, og dørbankingen uteblir..)

fredag 18. oktober 2013

På motsatt vei

I dag var en slik dag.
Jeg kjører hjem fra jobb
Alle andre kjører til
Naturen har blitt vasket hele natten
Restene etter hvitt hagl ligger igjen på bilruta
Høsten er her for alvor
Vi kan bare lengte etter de store stormene
De som skal føre oss over i en kald vinter
En deilig kald vinter
Det er på tide
Men først må vi ha regn
Mye regn


tirsdag 15. oktober 2013

Alle valgene

Om man slutter å drømme og slutter å ha forventninger, da slipper man skuffelser. Er det det man vil? 

Alle de vanskelige avgjørelsene. 
Og så alle de lette. 
Og så når man bare tar sats og hopper i det. 
Og noen ganger kan man riste på hodet av seg selv. 
Men men..slik er det bare. 
Når man velger å være seg selv.

Wish You Were Here 
 (Waters, Gilmour) 

So, so you think you can tell 
Heaven from Hell, 
Blue skys from pain. 
Can you tell a green field 
From a cold steel rail? 
A smile from a veil? 
Do you think you can tell? 

And did they get you to trade 
Your heros for ghosts? 
Hot ashes for trees? 
Hot air for a cool breeze? 
Cold comfort for change? 
And did you exchange 
A walk on part in the war 
For a lead role in a cage? 

How I wish, how I wish you were here. 
We're just two lost souls 
Swimming in a fish bowl, 
Year after year, 
Running over the same old ground. 
What have we found? 
The same old fears. 
Wish you were here.



mandag 14. oktober 2013

*

De morgenene man skjønner at man har havnet på riktig sted
At man bare skal bli her. Selv om man tenkte.. 
De morgenene..


Og de kveldene man lengter til et annet sted
De kveldene
Men når nattestormen kommer, da skjønner man..

søndag 13. oktober 2013

Dra mæ fast innte dæ

Noen ganger er det som om en storm er på vei. 

Man vet ikke hva som vil skje.

Man gruer seg til den kommer

Men når den endelig er her, kan man danse i regnet


Storm

Tekst/musikk: Treekrem

 

det må kjennes som magi

det må brinn

om brann ska bli

dra mæ fast innte dæ

æ e full av støy

full av stille

fylt av galskap og det ville

 

det ska kjennes som magi

det må glød

når smeden ska smi

tør du storm?

tør du stille?

tør du velge det ville?

 

dra mæ fast innte dæ.



tirsdag 8. oktober 2013

Raseri

Om
Idiotiske 
Menn 
Og
Infame
Kvinnfolk
Aner 
Ikke
Hva
Som 
Er 
Verst

Te sola rinn

Sandvik/ Treekrem

 

kom no å¹kvil dæ her hos mæ

mi arm kan vær lindring for dæ

kjenn i ditt sinn Ka e du redd før?

fell no te ro.

 

tid e¹ein venn som kan vær god

æ veit at det brinn¹ i ditt blod

bli med ut i vind

å¹kjenn kor den svale

fell no te ro.

 

det¹e kveld,

sola fell rød i vest

tussmørke kjenn¹ vinden blæs forbi

drømm no om himmelvelv,

eventyr, alver i b lått

når sola rinn, duggen førsvinn

svøp dæ da I solstrålan inn

no e du liten å¹rådløs var

på leit ætte meining og svar

hjertet heng blått no

med gullsnor i floke

men fell no te ro.



søndag 6. oktober 2013

Kvinnehets...

Vi hører det stadig vekk. Kvinnehets. En mann som mister besinnelsen og kommer med nedlatende utsagn til kvinner. 
Ikke greit.

En slik mann taes hardt. Man SKAL IKKE hetse kvinner.
Jeg har aldri sett samme reaksjonene om en kvinne er ufin mot en mann. Om en kvinne kommenterer mannens utseende eller intellekt på en nedlatende måte.
Eller menn som blir tom for argument i diskusjon med andre menn. 
Eller kvinner. Vi vet alle hvor stygt det kan bli når kvinner snakker om hverandre. 
Vi snakker ikke om hets da. 
Neida, kvinnehets. Det er stygt det! 

Jeg er selvsagt ikke uenig. Det ER stygt. Men det er all annen hets også. Hvorfor ikke kalle det "hets mot andre mennesker"? Om noen sier noe nedsettende til meg. Om meg. Nei, jeg tar det som at det går mot meg som person. Ikke som kvinne. 

Vi kvinner som er så opptatt av å bli likebehandlet.. Hvorfor er vi så opptatt av at det er ulikt når noe er negativt? Jeg tenker at det er sutrete og vi gjør oss selv som ofre. Og vi bruker kjønnet vårt som argument. 

Og så da.. Når noen har hetset andre...ja, da er de fritt vilt. Vi som tar fullstendig avstand av hets mot andre,  og spesielt kvinnehets, vi kan endelig få lov til å sparke. Hardt. Fordi de som har gjort seg skyldig i slikt, de må jo få vite hva vi synes om dem. 


lørdag 5. oktober 2013

Klem på meg...

Har vi blitt et samfunn av klemmere? Betyr det noe? Alle klemmene? 
Har klemmen blitt en erstatter for et fast håndtrykk? Hvor ble det av håndtrykket? 
Blir vi så kjent med hverandre gjennom sosiale medier og annen elektronisk kontakt at vi føler at vi kjenner hverandre så godt at vi må klemmes? 

Ja, det har faktisk blitt "naturlig" for meg også den siste tiden. Det er veldig underlig. Jeg har alltid hatt en stor intimsone, og barna mine har nesten vært de eneste jeg har klemt på.. 
Men nå..ja, jeg er også en klemmer. 

Likevel. Jeg er en voksen kvinne, og klarer lett å markere at jeg ikke ønsker fysisk kontakt om det er slik. Men hva med unge mennesker. Hva med de som syns intimsonen invaderes, men ikke har mot til å markere dette. De som tror det MÅ være slik. 

Jeg overhørte tre unge kvinner snakke sammen om dette. De hadde vært sammen på et sted med mennesker i ulik alder. De diskuterte klemming, og deriblant en voksen klemmer. "Jeg kjenner jo ikke ham, men man MÅ jo ta imot den klemmen når han klemte alle de andre."

Jeg klarte å late som jeg ikke hørte det de snakket om. Jeg klarte å motstå å kommentere. 
"Nei, kjære barn! Du trenger ikke! Du trenger ikke la en voksen mann. Eller andre, for den saks skyld. Du trenger ikke ta imot en klem om du selv ikke ønsker å gi en!" 

Men jeg..jeg liker å klemme. Nå.. 

fredag 4. oktober 2013

Barn som hater...



Jeg turte. Jeg skrev det. Jeg holdt pusten etter jeg trykte "publiser".

Utallige av mine kontakter i sosiale medier har i disse dager publisert en artikkel som forteller at "hvert tredje barn hater gym". Enda flere har deltatt i diskusjonen og argumentert med både garderobesituasjonen og små handicap som vil bli mer synlig samt mobbing i slike situasjoner.

Vell...jeg mener fremdeles at det har med holdninger å gjøre. Selv etter alle motargumentasjonene. I tillegg undres jeg om alle har lest artikkelen. Media har som kjent en vanlig måte å tiltrekke seg oppmerksomhet til artiklene sine på, og "barn som hater" vil selvsagt få mye mer oppmerksomhet enn "barn liker andre fag bedre".

Jeg husker vi hadde ei jente i klassen som syns garderobesituasjonen var ubehagelig. Hun brukte lærergarderoben. Vi andre la oss ikke borti det. Jeg husker også at vi hadde medelever som ikke klarte å løse matematikkoppgavene på tavla. Vi la oss ikke borti det heller. Jeg tror de hadde det like vondt med seg selv. Både den som mislikte gymmen og den som ikke behersket matematikken. 

Man skal på ingen måte undervurdere mobbefaren. Men hvert tredje barn handler ikke om mobbing. 

Når jeg sier at foreldrenes holdninger har noe med gym-forholdet i skolen, ja, så tenker jeg det. Jeg tenker det når det gjelder all aktivitet, faktisk. Jeg har kjent barn som aldri har gått på annet enn asfalt. Og vi bor på landet. Jeg har kjent barn som ikke har opplevd vær. Og vi bor på mørekysten. Jeg har kjent barn som ikke har vært ute alene. Og vi bor i Norge. 

En mor kommenterte en gang at det snødde, så hun visste ikke helt hva hun skulle gjøre med en "hyper" tre-åring. Jeg foreslo en tur ut nå når det endelig kom snø.. "Vi er ikke slike utefolk slik som du, Eva Cathrin."

I sommer var minstemann og jeg gjester i en 9-årsdag. Alle barn og voksne hadde selvsagt hatt på selskapsklær. Fra kjekke gutter med vest og skjorte til yndige søte jenter med kjole. Ja, jeg vet at det høres kjønnsdiskriminerende ut når jeg skriver det slik, men hør nå; våre kjekke gutter løp ut for å leke i den enorme hagen etter at interessen for kaker og gaver hadde gitt seg. "Takk og pris og endelig," bruker jeg å tenke da. De søte jentene hang over oss i sofaen. Klissete og masete på mamman sin. De så at guttene løp ut. Noen halvhjertede forslag fra meg om jakke, og guttene løp ut uten. De søte jentene ville løpe etter. Hagen er stor og barnevennlig og inngjerdet og langt unna trafikkert vei. Men, neida. De fikk ikke lov ut. De kunne bli skitten.  




Jeg har møtt foreldre som har kritisert skolen for å gjennomføre den planlagte utflukten selv om det regner. Jeg må innrømme at jeg selv har vært den foreldren som har rast på grunn av avlyst utflukt av samme årsak. 

Når jeg leser slike overskrifter som dette, undres jeg hvordan en slik undersøkelse gjøres. Når barna mine har hatt elevsamtaler, har de svart på hvilke fag de liker best. Og minst. De svarer alt etter hva som ble gjort den siste uken. Når mange nok svarer at de liker musikk bedre enn gym..vil det da resultere i at barn hater gym? 

Jeg mener fremdeles at foreldrenes holdninger til friluftsliv og aktiviteter vil påvirke barnas holdninger til både gym-faget, friluftsliv og utfoldelse i naturen ellers. Og om respekt for at man har ulike ferdigheter i ulike fag. 

Så. Komme seg ut. 

torsdag 3. oktober 2013

Oh glade jul..

Jeg lærer aldri. ALDRI! 
Da jeg rydda loftet i vår, kastet jeg kassevis med gamle blad. Interiør. Hage. Og julemagasiner.
De hyggelige julebladene som kommer i slutten av september hvert eneste år. 
Alle ukebladene har sin egen versjon, og i løpet av september-oktober-november besitter jeg de alle. 

Da jeg ryddet bort alle i vår, tok jeg selvsagt vare på de mest interessante. Helt til jeg ryddet en gang til, og kastet resten. Konklusjonen var entydig i hodet mitt. Jeg skulle ALDRI kjøpe de igjen. 

De er hyggelige. Og full av annonser. Og det er jo kanskje begrenset hvor mange nye ideer man kan lage hvert eneste år. 

Likevel da... I dag kjøpte jeg årets første julemagasin. Jeg skal ikke nevne hvem det var fra, men jeg burde visst bedre, siden jeg aldri kjøper ukebladet ellers i året heller.

Etter tur med bikkja, benket jeg meg i kosesofaen. Jeg hadde en god varm kopp te, en Rittersport med helnøtt (!!!) og et varmt pledd. Teen var fremdeles varm da jeg la fra meg bladet. 69,- kroner.

Og ideene...jeg ville ikke brukt NOEN av dem. Og jeg tror ikke jeg er så fryktelig sær. Eller...joda, siden jeg ikke har småbarn lengre, er jeg ferdig med dorullnissene...men sånn ellers.  Vell, dorullnisser..mange av ideene var nettopp på det stadiet. 

Men jeg ville jo heller aldri ha strikket en julekule.. Jeg er vel sær.

Spiser litt mer Rittersport, og tenker at jeg er premenstruell. Det kommer sikkert et nytt julemagasin fra et annet ukeblad. Neste uke.. 

Ut

Det kan være godt
Å løpe
Til du ikke klarer mer
Gjennom skogen
Selv om det ikke regner
Noen ganger
Kan man ikke
Vente på regnet
Før man må ut
For å løpe
Til du ikke klarer mer
Gjennom skogen

tirsdag 1. oktober 2013

Tenk å..

Noen ganger 
Hadde det 
Vært fint
Å kunne
Krype sammen
I sterke armer
Og bare 
Bli der 



fredag 27. september 2013

Barn som lager styr i bøgda...

Høyesterett har talt. Dommen ble skjerpet. 
Den ble litt lengre, noe som førte til lukket soning.

"Hva i alle dager," var min første tanke.
Joda, ordene jeg tenkte var en smule skarpere, men det skriver man jo ikke. 
Jeg har ikke noe erfaring med rettsvesenet og straffeutmåling og slikt, så jeg reagerte med en smule avsky over straffeutmålingen. 
Også! Jeg har hatt mye avsky i denne saken. Men nå altså over straffeutmålingen. 
Og at det "nå ble så høy straff at det ikke kunne være åpen soning.."
Jeg river meg i håret. Skulle en dømt overgriper ha åpen soning? En som ikke engang skjønner at han har gjort noe galt? En som fremdeles vil ha oss til å tro at det er barnet som er problemet i denne saken? 



Det er ikke så ofte jeg bruker lang tid på å skrive. I dag må jeg ta flere pustepauser. Jeg veksler mellom raseri, oppgitthet, kamp mot tårene, frustrasjon og å ikke bruke usaklige og ufine vendinger.

Jeg er fremdeles rasende på media som lar denne mannen få taletid. I hyggelige, joviale omgivelser. Jeg er oppgitt over kona som står ved mannens side i denne saken. Jeg synes synd i henne. 

En dame fra bygda ble intervjuet på nyhetene. Hun håpte dette "var over snart" og at de slapp mer negativ fokus på bygda. Jeg blir kvalm! 

Jeg har alltid tenkt at forsvarere må respekteres for den jobben de gjør. Alle har rett til en forsvarer, og de gjør bare jobben sin. I denne saken klarer jeg ikke å gjøre det. Uansett hvor god en person er til å manipulere, en forsvarer skal ikke gå i den fella. Nei, jeg har ingen respekt for forsvareren i denne saken. Ingen. 

Få denne mannen unna samfunnet. 

Det er på tide at straffeutmålingene står i stil med strafferammene i slike saker. 

Og det bør være en selvfølge at en overgriper skal sone på en lukket anstalt. En selvfølge! 

Det er en skam at mediene fortsatt intervjuer mannen og kona hans i hyggelige omgivelser med hunder og kofter og lyng og peiskos. Det er en skam!

Jeg ber om at andre barn i en slik situasjon ikke lar mediadekningen i denne saken hindre dem i å melde fra om de har vært utsatt for noe. Det er den aller største faren.

Og jeg ber om at folket i Vågå tenker på barna i bygda istedenfor å bekymre seg over om de får fred. 

La oss slippe å se det ansiktet på nyhetene mer nå. 

mandag 23. september 2013

Ikkje vækk mæ..

Noen dager

Kan man drømme seg bort

Vente på et tegn

Som aldri kommer

Eller kanskje det gjør det

Uten at man vet det

Noen dager 

Kan man våkne brått

Tegnene som er der

Kan bli for mange

Noen dager 

Er det godt med regn

I dag er en slik dag


Veit et sted

Frode Alnes/ Ove Borøchstein

 

veit et sted kor æ kan værra i fred

og ligg I ro heilt te sola går ned.

veit eit landskap som e farga i blått

det gjør'kje nokka om været e grått

æ længte hjæm te lukt av skumpiska sjø

æ lengte hjæm når tankan b'ynne' å flø.

havet utafor e' mektig og stort

så ikkje vækk mæ når æ drømme mæ bort

 

å æ veit mæ et sted ved havet

å der hørre æ te

fint å ha sæ ei ega brygge

og et feste eit sted

 

æ slæpp å tænk på både klokke og tid

for på sjø'n kain æ føl mæ fri

slæpp å tænk på alt æ skuilla ha gjort

så ikkje vækk mæ når æ drømme mæ bort.

 

veit et sted kor æ kan værra i fred.

og ligg' i ro te sola går ned.

veit et landskap som e farga i blått

det gjør'kje nokka om været e grått


æ vil levva ut mot havet

og ha mitt eget me

om det bli storm te natta

lægg æ mæ i le.




onsdag 18. september 2013

Jeg vet

De høye trærne
De feller løvet sitt nå
Jeg vet det
Jeg var der da de ble grønne
Nå er de fulle av farger
Og løvet faller
Jeg vet det også
Jeg vet om lengselen som gikk over til sorg
Jeg vet om sorgen som gikk over til minner
Jeg vet det
Jeg vet om livet som går videre
Nå lengter jeg etter regnet
Den friske luften
Så man kan puste

tirsdag 17. september 2013

Ikke lengre



"Berginga gjekk utan komplikasjonar. 
Han trong berre kysse henne 
på dei bare akslene."
- Synneva Erland
(Gjengitt med tillatelse)

søndag 15. september 2013

Noe jeg hørte...

Det er høst.

Høsten. Variasjonene. De umulige valgene. De store forventningene.

Jeg hørte noe her en dag.

"La ikke 
kjærligheten og begjæret
Svinne hen med 
kloremerkene fra forrige helg"

Høsten er her. 
Forfriskende.

Jeg hørte noe her en dag.

"Jeg venter her på deg, 
venter til du ser min vei. 
Og når jeg er stor og tenker sterke ord, 
så vit at jeg er svak for deg."

Jeg syns det var vakkert. 
Jeg ser. 

Høsten er her.
Skremmende.
Forførende.

Hvis man tør å la seg forføre av den.
Hvis man tør.


søndag 1. september 2013

Det ble en slik dag

Det ble en slik dag

Det ble aldri tydelig
Skulle det komme regn
Skulle det komme sol
Tårer?
Latter?

Det ble en slik dag

Helt ubestemmelig
Tvilende
Forvirrende

Det ble en slik dag

Vekslende
Sinne?
Glede? 
Lykke?
Lettelse?
Irritasjon?
Frustrasjon?

Det ble en slik dag

Litt av alt
Piskende regn
Strålende sol
Stille 
Storm

Det ble en slik dag

Det er høst
Det er september

Det er som livet selv

torsdag 29. august 2013

Høsten er på vei

Høsten er på vei. Sakte og forsiktig, før den eksploderer i et fargespekter.
Overveldende. Trygt. 
Jeg elsket våren. Med sine spirende overraskelser. 
Sommeren, jeg elsket den også. Varme netter. Luktene. 
Nå elsker jeg høsten. 
Varme dager.
Frisk kald luft i natten. 
Stormene som river i deg. Regnet, det piskende regnet. 
Mørke kvelder i skinnet av talglysene.
Jeg lengter etter vinteren, men jeg elsker høsten.

fredag 23. august 2013

Prinsesser og Røverdøtre

Om man blir en prinsesse eller en røverdatter. Har det med oppdragelsen å gjøre? Eller er det noe som ikke kan styres?
Vi som vokste opp på 70-tallet var vel ikke akkurat oppdradd som små prinsesser. Eller var det jeg som ikke var prinsessemateriale?
Jeg kjenner iallefall på meg i dag, at ja: det var greit å bli oppdradd som en selvstendig kvinne. 
En kvinne som gjerne kan gjøre alt selv. 
Samtidig ville det også være greit å kunne få spille på sine feminine sider. Være litt prinsesse. 
Jeg ser ikke helt motsetningene. 
Som 40+ har jeg endelig innsett at jeg ikke trenger å bevise at jeg kan alt. Jeg kan få lov å være litt prinsesse. Jeg kan være selvstendig selv om jeg kan ta imot litt hjelp. Det er lov å like det maskuline i en mann uten å være noe mindre røverdatter av den grunn.
Kan vi være både røverdatter og prinsesse? 
Jeg tror det er en fin kombinasjon og ingen trussel i det hele tatt. 


onsdag 21. august 2013

Det er den tiden

Den tiden for beskyldninger, tåkeprat, tolkinger. 
Skremselspropaganda, illojalitet. 
Jeg kan fortsette i dagevis. 
Vi hører om hvor fryktelig det har vært. 
Vi får høre hvor fryktelig det vil bli.
Til og med den vanligvis så gjennomtenkte Per Fugelli har kastet seg inn i det.
TV-selskap inviterer til debatt og utelater det for tiden største partiet. Ja, det er ille når de utelater små også, tenker jeg.
Aviser tar inn leserinnlegg, men siler hurtigheten på det som skal trykkes.
Media farger fremstillingene av ulike politikere.

Sosiale medier. 
Sosiale medier brukes for det de er verdt.
Ja, det er en viktig kanal som en del politisk interesserte bruker til konstruktiv og ryddig diskusjon. Andre bruker det til skittslenging og latterliggjøring av meningsmotstandere.
De utallige parodiprofilene. Mennesker jeg vanligvis har stor respekt for deler videre latterliggjøringer fra disse sidene. Drar frem årevis gamle saker og bruker dette for det det er verdt.

Biografier. Slitne politikere som har levd et langt liv tett med andre i samme situasjon. Venner som baksnakker hverandre og skal avsløre personlige kvaliteter for resten av landet. 
Noen av oss forstår at om man lever et langt liv tett sammen i politikken, så vil man bli kjent med ulike sider av hverandre. Det er ganske normalt at ikke alle alltid er slik de vil fremstå i offentligheten. Vi er da mennesker. MÅ alle komme med avslørende biografier akkurat i valgkampen? Jeg syns det er illojalt og sutrete. Uansett hvem dette kommer fra.

Jeg har sagt det før, og jeg vil si det igjen:

Alle politikere vil jobbe for at det skal bli best mulig for flest mulig. Vi har ulike måter vi tror dette kan skje på. Det er den eneste forskjellen. La oss respektere hverandre for et engasjement og diskutere sak og ikke personer. Og la latterliggjøringen bli igjen på kottet. Eller hos de som sitter hjemme i sofaen med utallige meninger om hvordan alt best kan ordnes. 

Godt valg.

tirsdag 6. august 2013

Chain of fools

Heldigvis
Har 
Regnet
Kommet 
Tilbake

Chain, chain, chain
(Chain, chain, chain)
Chain, chain, chain
(Chain, chain, chain)
Chain, chain, chain
(Chain, chain, chain)
Chain of fools

For five long years
I thought you were my man
But I found out
I'm just a link in your chain

You got me where you want me
I ain't nothin' but your fool
Ya treated me mean
Oh you treated me cruel

Chain, chain, chain
(Chain, chain, chain)
Chain of fools

Every chain, has got a weak link
I might be weak yeah
But I'll give you strength
Oh, hey

You told me to leave you alone
My father said, "Come on home"
My doctor said, "Take it easy"
Oh but your lovin' is much too strong
I'm added to your

Chain, chain, chain
(Chain, chain, chain)
Chain, chain, chain
(Chain, chain, chain)
Chain, chain, chai-i-in
(Chain, chain, chain)
Chain of fools

One of these mornings
The chain is gonna break
But up until the day
I'm gonna take all I can take, oh hey

Chain, chain, chain
(Chain, chain, chain)
Chain, chain, chain
(Chain, chain, chain)
Chain, chain, chai-i-in
(Chain, chain, chain)
Chain of fools

Chain, chain, chai-i-in
Chain, chain, chain
Chain, chain, chai-i-in
Chain of fools
 
- Aretha Franklin




LinkWithin

Related Posts with Thumbnails