mandag 7. januar 2013

"Stian trenger en trollmann"

"I morgen kan dere ta med forklær isteden for gymtøy,"sa Kalle like før vi skulle hjem den dagen(….) "Jippiii" ropte hele klassen på en gang (….) "Det vi skal bake i morgen, kan jeg spise det? spurte jeg.  "Å, det var det, da. Nei, det er jo mel i lussekatter. Det er mel i pepperkaker også. Så du kan nok ikke smake på dem. Men du kan jo være med å bake for det."

Dette var et utdrag av boka "Stian trenger en Trollmann". 

Da min egen sønn var rundt 9-10 år, fortalte læreren på konferanse at gutten, min søte snille alltid høflige gutt, hun fortalte at han hadde vært frekk mot lærerne. 

Jeg var sjokkert..hvordan kunne han. Så fikk jeg høre om situasjonene.

Den ene var da han kom sent inn til time og læreren satte ham på plass og spurte hvorfor foran hele klassen. 

Den andre var da klassen skulle bake til juleavslutningsfesten for foreldrene. 

Min gryende irritasjon mot gutten vendte seg raskt mot de voksne ved skolen. 

Vell…lang historie kan lett gjøres kort. Sønnen min skal ALDRI få spørsmål om hvorfor han kommer for sent inn i timen, eller hvorfor han forlater klasserommet. Og har legeerklæring på det. Det ble heller ikke bakt flere ganger uten at der var glutenfrie alternativer. 

Etter disse småepisodene, som er alvorlig nok for barn…så var vi veldig heldig. 

Ikke flere slike episoder i skolen.

I 6. klasse var "Mat- og Helse"-lærerne ved skolen med på bakekurs. De tok kontakt for å låne kokebøker og få andre tips og råd. 

I bursdager ble det servert taco istedenfor pizza, og alltid likeverdige alternativ. 

I speideren. ÅÅ, i speideren. Der laget de glutenfritt pinnebrød og glutenfrie boller. Jeg tror speiderlederen var guttens favorittperson i den tiden.

Selv om det er vanskelig å være annerledes enn jevngamle, tror jeg vi har vært heldig og klart å fokusere på det som er bra og gjøre det beste ut av det. Jeg syns også det er viktig å ikke lære opp kronikere til å syns synd i seg selv, og dette har vi også lykkes med mye på grunn av velvillighet og forståelse fra skole, speider, bryteklubben, foreldre til venner og ikke minst vennene selv som har vært opptatt av at musikeren min skal slippe å føle seg annerledes enn de andre. 

IMG 0229

Jeg har vært talskvinne for en mor i en barnehage. Hvor jeg fikk barnehagepersonellet til å forstå hvor viktig det var at barnet ikke skulle behøve å føle seg annerledes enn de andre barna.

At det ikke hjelper at barna ikke skal spise trolldeigen. Den skal være glutenfri.

At ikke barnet skal slippe å bake om de andre skal bake. Det skal være glutenfritt. 

At det ikke er bra nok at barnet får en kjeks mens de andre skal ha boller. Det skal være glutenfritt. 

Det er faktisk lovbestemt. 

Barna må selvsagt lære seg at samfunnet ikke vil tilpasse seg deres situasjon. De må lære seg å leve med det. Akseptere det. Gjøre det beste ut av det.

Men dette skal de ikke lære på skolen. Dette skal de ikke lære i barnehagen. Dette skal de ikke lære i SFO. Og dette skal de ikke lære hjemme. Dagliglivet skal være tilpasset barnet. Det sier heldigvis også loven noe om. 

Jeg fikk brev fra en mor som har et barn i 1. klasse og SFO. 

------------------------------------------------------------------

"(….) Nå har jeg snakket med lærere ved skolen.(…) Det de sier er at det tidligere har vært praktisert at foreldrene tar med å har klart i fryseren. Og at skolen ikke har kapasitet bake noe "ekstra".

På en måte er dette greit, da vet jeg hva han får og at det ikke er bare en kjeks feks når de andre får boller. Men jeg skjønner ikke at skolen som er en pliktig læringsarena kan gjøre dette. For meg er det ingen problem bake til ulike arrangement, det er jo ganske vanlig idag i både idrett og flere plasser. Men tanken på at jeg hele tiden, hele året i flere år, må være oppmerksom på at det nå er en kosestund eller et arrangement, hva skal de nå servere som jeg må sørge for et tilsvarende tilbud. Kjenner jeg blir sliten av tanken.
I skole sammenheng tok jeg det som en selvfølge at det ble tilrettelagt. Men neida, de hadde tenkt ta opp fra fryseren den samme sjokolade kake som jeg har bakt i høst til han , mens de andre feirer lucia med lussekatter. Helt utrulig. Syns de i det minste kunne spurt meg om dette. (..)

I tillegg går han 50% på sfo, og de skulle ha skoleboller. Og heller ingen forståelse for at det er sårende for et barn å ikke få et samme tilbud. De hadde ingen ide om et annet tilbud, (…). De skyller også på at de ikke har kjøkken, de hadde bestilt fra bakeri som ikke hadde gluten. Huff kjenner jeg blir sliten.

På toppen av alt så kommer gutten hjem igår å sier en lærer har kommentert at han kanskje ikke skulle ha nugatti på brødskiva, men kanskje heller leverpostei. Jeg ser den og forstår den. Men som jeg sa til dem idag, så trykker ikke skoen der hjemme, vi har helt andre utfordringer og bekymringer, enn litt for mye sukker. Han liker ikke brødet, ikke så lenge siden han fikk cøliaki og må kastes uti brød som smaker annerledes. Hva hadde dere gjort for å få i dere den, når dere viste at dere måtte det for ellers blir dere syke? Spurte jeg dem. Det er så mye fokus på det negative og annerledes, noe vi jobber med å få bort. det behøver ikke møte det. En glutenfri sjokoladekake kan alle spise. Trenger ikke legge fokus på at den er glutenfri. Det er sjokoladekake som de fleste liker.

Så det jeg lurer på skal jeg bare godta at det er jeg som skal stå for alt, bake opp kaker, lussekatter, solboller, mørketidsboller osv å klart i fryseren til både skolen og sfo.

Eller har ikke skolen et regelverk å følge også for dette.

De bare sier jeg må ha forståelse for en hektisk skole hverdag.

Kjenner selv at det er lettest gi seg, da man skal ha energi til å kjempe og forklare å forklare .... (…) Men bare om det kan slippes litt ansvar fra mine skuldre......

Ønsker heller ikke bli en sur mor som aldri er fornøyd og klager. Mens de i alle andre år har funket fint."

------------------------------------------------------------

Jeg har fjernet det som kan identifisere brevskriveren. Jeg hadde tenkt å gjengi bare noen få setninger av det hun hadde skrevet, men jeg fant ut at alt var viktig.

Dette er slett ikke noe enestående tilfelle. Dette opplever mangmange. og det var noe lignende boken "Stian trenger en trollmann" også forteller. om. 

Det som forundrer meg, er at voksne pedagogisk utdannede mennesker som arbeider med barn ikke klarer å skjønne dette. En ting er at faktisk loven sier noe om det, men at pedagogisk personale ikke forstår det, er sjokkerende. 

Noe annet som forundrer meg, er hva i alle dager denne skolen som brevskriveren forteller om holder på med. Har de baking til enhver tid. Ikke engang baking, men bestilling hos bakeri?? Og i tillegg til all denne bakingen, så kommenteres nugattibruken. Kanskje skolen bør slutte med baking i tide og utide før de kommenterer sukkerforbruk hos elevene. 

Jeg anbefaler boken "Stian trenger en Trollmann" til alle som arbeider med barn og ungdom. NCF Møre og Romsdal delte denne boken ut til  alle skoler og barnehager med som hadde medlemmer i NCF for noen år siden. Den SKAL IKKE settes i hylla, den SKAL LESES av alle de voksne på avdelingen. Innholdet handler om barn med cøliaki, men overføres LETT til barn med andre utfordringer. 

Voksne skal være en trygghet for barn. Heldigvis har min sønn stort sett fått føle tryggheten. Vi har vært heldig. Men altfor altfor mange historier forteller om andre som ikke er det. 

Skjerp dere! 

Eva Cathrin

Bakeleder i "Den Glutenfrie Bakeskolen" og foredragsholder på LMS-kurs i cøliaki i Kristiansund. 

Bildet under viser musikeren min som leder barnegruppa på julebakstkurset. 

IMG 0111

Stian trenger en trollmann : en bok for barn om cøliaki Wenche Hoel Røine

Stian er ni år og er den minste i klassen. Han har mye vondt i magen, så mamma vil ta han med til legen. Stian mener det er en trollmann han trenger, men dessverre kjenner han ingen trollmenn som kan kurere han. Hos legen får han konstatert at han lider av sykdommen cøliaki. Her kan man lese hva Stian selv forteller om hvordan det er å leve med matallergi.

Faktabok for småskole-/mellomtrinnet. 

4 kommentarer:

Amy sa...

Kan bare skrive av egen erfaring som kokk på et kommunal barnehage og skjønner det er ingen lett svart og hvit svar her. MEN, med dette sagt, barn i dag har så mange tinger de ikke tåler. Noen tåler ikke melk, noen ikke tåler mel, noen ikke tåler sukker, noen tåler ikke nøtter, det er så mye at det blir nesten umulig å tilpasse baking for alles behøv. Derfor er det ofte anbefalt at barn med spesial behøv ta med seg mat. Selv om det skulle være dekket av skoler eller barnehager, så strekker ikke pengene til heller. De spesial mat koster ekstra- laktose fri melk er 30+kr per liter, mens en vanlig melk er halv parten til den kostnad. Og i rik Norge så har ikke kommune penger til å dekke inn disse nye matvaner barna har i dag. Noen ganger prøver mann å streke til og kjøp inn disse produktene, men mat budsjett spreker i alle retning og det går på bekostning av andre områder.

Idealistisk hadde vært å ha nok penger å kjøp inn de nødvendig ingredienser til å dekke mat behøv for alle barna uten at det går utover andre områder. Også ha tid til å lage mat til de forskjellige behøv, dagene i dag er stressende med prosjekter, målinger, planer, osv som ikke var tilstede i hvertfall når jeg begynt i barnehager for 10+år siden...da var dagen mer om kos og mann følte at de hadde tid til barna. Nå føler vi at vi sliter med å ha tid til barna også på toppen skal vi rekke alle de forskjellige prosjekter osv osv også bake til de forskjellige behøv? Mann forventer det samme fra skole og barnehage som de hadde for mange år siden, selv om tidene forandre og det er flere forskjellige behøver nå...så har ikke ansettelse blitt mer eller penger blitt mer for å dekke disse forandringer....

Vet ikke helt om jeg har forklart meg bra nok her, men som du mener det er en frustrasjon på foreldres side så tro jeg også det er frustrasjon på skole og barnehage sider også...kravene og behøvene har blitt annereldes på skoler og barnehager men folk forventer alt de hadde fra før, uten at det har blitt lagt til rett både med nok ansatt og penger til de forskjellige.

Så som sagt, hva er den riktig svar her vet jeg ikke. Jeg mener alle barnas behøv skal være dekket. MEN, med dette sagt, så er det bare så mye folk kan gjøre med den tid de er gitt i en arbeids dag og penger de har blitt gitt til å handle med. Forandring må skjer på toppen for å får det bedre i skolene og barnehage mener jeg- staten må gi mer penger til skoler og barnehager for å dekke behøvene for de ungene som går dit, for å ansatt nok arbeidskraft å gi barna den tid de trenger...det er en viktig område når det er snakk om fremtidig samfunns mennesker vi oppdrar...så burde det blir satset mer på dem...

Eva Cathrin sa...

Jeg har jobbet både i skole og barnehage og jeg kjenner loven. Om man ikke kan gi alle et godt alternativ til det som de andre får, så bør man nok endre den opprinnelige planen. Kaker og godsaker bør vel heller ikke være en stadig aktivitet verken i skole eller barnehage. Og vi som er foreldre betaler alltid mer kostpenger enn andre når vi har spesielle behov, noe som sjelden er noe problem. Vi som er foreldre baker også gjerne tilsvarende når det en sjelden gang skal være noe ekstra, men det skal ikke være slik i hverdagen..og man må få beskjed i god tid i forveien så man kan ordne dette.

Anonym sa...

Jeg er ei dame med melkeallergi. Jeg har strevd ei stund nå, med å fikse personalmaten, slik at jeg har mulighet til å spise den. Siden vi ikke er mange ansatte ble alternative å lage alt uten melk. Et prosjekt mellom allergikere og kokkene resten veit ikke om det….. Men i barnehage,skole og sfo er det ofte mange flere barn. Allergi mat koster mer, og det blir fort dyrt å lage uten alt til alle. Et godt alternativ er å sette seg inni allergiene til barna, forså å samle disse i en gruppe. F.eks gluten å melk, og bake uten melk og vanlig mel. På den måten får alle noe de kan spise, uten at det blir et for tid krevende prosjekt eller at det koster for mye.

Støvkorn sa...

Jeg deler innlegget ditt, for jammen var det godt skrevet! Jeg skjønner at det blir for dyrt/vanskelig for de offentlige institusjonene, men da syns jeg heller at de skal kutte ut alt sammen. Man trenger ikke boller og annen kos på skole, det kan man få hjemme. Og dersom det dreier seg om f.eks. glutenfri saus i heimkunnskapen så er den en pose som kan kjøpes med glutenfritt mel som kan vare veldig lenge. Nei til bakst på skole!

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails