søndag 24. mars 2013

Mørk og stille

Årets EarthHour-markering har funnet sted. Minst 152 land har deltatt i kampanjen og bare her i landet gikk strømforbruket ned 150 MW i den timen aksjonen pågikk. 

Jeg har alltid deltatt i denne aksjonen. Delt oppfordringer i sosiale medier og forklart barna mine om konsekvensene av vårt forbruk.

Jeg tror ikke en time en gang i året bidrar direkte for å senke vårt formidable egoistiske forbruk av verdens ressurser, men kanskje det kan bli en anledning til å snakke med hverandre om det. Stoppe opp og puste og tenke over hva vi egentlig driver med. Jeg håper iallefall. 

IMG 6483

I år har jeg ikke ofret Earth Hour en tanke. Det var mørkt hos meg hele kvelden. Sent sent tok jeg bryet med å hente ved. Jeg hadde to talglys brennende på stuebordet. Ikke hundrevis slik jeg bruker. Bare to. 

Det var mørkt. Kaldt. Stille.

Ikke bare en time, men hele kvelden. 

Uten å ofre Earth Hour en eneste tanke. Uten å komme med min sedvanlige regle om vårt overforbruk. Ingen formaninger om bevissthet.

Mørkt. Kaldt. Stille. 

Det eneste lyste jeg ble bevisst, var lyset fra solens godnattsang.

Lyset som gir tro på at det finnes noe der fremme. Lyset som gir lengsel. Lyset som lover at lengselen skal gå over.

Lyset som sier at man må tåle å lengte. Lyset som sier at man må finne noe annet å lengte etter.

Lyset som sier det er lov å drømme. Lyset som sier at man skal finne noe annet å drømme om.

Lyset som sier at man ikke kommer til å få det man lengter og drømmer om. Lyset som sier det kommer til å gå bra likevel. 

Lyset som sier at det kommer tilbake gang på gang selv om det ikke kan innfri drømmene. 

IMG 7841

Så denne gangen har jeg hatt min egen Earth Hour.

Kaldt. Mørkt. Stille.

Tid for refleksjon. 

Eva Cathrin

2 kommentarer:

Randi Målen sa...

Av en eller annen merkelig grunn fikk jeg tårer i øynene...

Livet, døden, kjærligheten og bamsemums sa...

Vakkert og vedmodig...klem Kirsti

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails