lørdag 13. april 2013

Erkjennelse

Det første som møtte meg da jeg kom ut av Østbanehallen ved min ankomst til Hovedstaden, var en mann som ville ha hjelp av meg. Jeg ga ham en 20-kroner hvorpå han velsignet og slengkysset meg i samme bevegelse.

Jeg kveler gråten i halsen.

Vi treffer daglig folk som ikke er født med samme sølvskje i munnen som oss selv i lille Nabobyen også. Til og med i bygda treffer vi disse menneskene noen ganger. "Ikke gi de noe," får vi høre, "det er bakmenn som står bak." "Spesielt barna brukes i denne kyniske tiggingen," hører vi. "Brukes."

Vi diskuterer om det skal være forbudt å tigge.

Vi skal slippe å se disse menneskene på våre byturer. Vi skal slippe å forstyrres av disse menneskene når vi skal bruke våre egne penger på et par nye sko eller en ny jakke. Vi skal slippe å plages av deres virkelighetet når vi skal spankulere gatelangs i solskinnet.

Jeg kveler gråten i halsen.

"Jeg tigger penger fordi jeg ikke vil stjele" sto det på en plakat som en ung sliten gutt hadde skrevet. Vi liker jo ikke tyver.

"Kan jeg få noen kroner til en kopp kaffe?" Da jeg hørte det, klang en annen stemme fra fortiden i meg, "de bruker ikke pengene til kaffe..." I Las Vegas leste jeg en plakat som sa "Need money to get beer."

Hvem er vi som kan dømme hva noen skal bruke de få kronene vi kan avse til?

Det er så lett å si at vi ikke liker. Det er så lett å si at vi ikke kan akseptere. Det er så lett for oss. Det er så forbasket lett for oss.

Jeg kveler gråten i halsen.

Nei! Jeg klarer ikke å kvele gråten lenger.

Jeg har så godt av å se virkeligheten. Her jeg bekymret meg over at jeg må legge fra meg noen av mine dyre vaner.
Jeg har godt av å våkne opp og se virkeligheten utenfor min beskyttende boble.

Jeg gråt da jeg møtte virkeligheten i Sør Afrika. Jeg erkjenner at virkeligheten er rundt oss her også.

Jeg er skamfull. Og jeg kan ikke kvele gråten i halsen lenger.



Ingen kommentarer:

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails