onsdag 29. mai 2013

En bekymret LO-leder

LO-lederen er bekymret for meg.

Ikke bare har jeg arbeidet deltid i mange år, jeg har i tillegg vært hjemmeværende de siste to årene. 

Hun er oppriktig bekymret for meg.

Jeg vil bli en taper i likestillingsøyemed, i tillegg til at jeg nok er en trussel for likestillingen.
Ikke bidrar jeg til samfunnet heller.
Og hun er sikker på at jeg baker.

Hun er nok oppriktig bekymret for meg.

Så bekymret er hun at hun ikke bryr seg med å henstille til mine bidrag på en høflig måte, neida, hun vil provosere og lage dårlig samvittighet. Og respekt er noe hun vil ha, og ikke gi, til de som har andre prioriteringer og meninger og tar andre valg enn henne selv.

Hun er nok oppriktig bekymret for landet.

Jeg har jo ikke bidratt nok. Jeg har tre barn,og gjemmer meg nok bak morsrollen siden jeg har valgt deltid og en lang periode som hjemmeværende. Jeg vet ikke om jeg tør å si høyt at de siste to årene jeg var hjemmeværende ikke hadde noe med småbarn eller svangerskap å gjøre. Barna er jo store, ungdommer faktisk.

Ulønnet arbeid betyr ikke noe for bruttonasjonalproduktet, må vite. Ingenting. Og det har jeg ikke bidratt nok til. Frivillighet, arbeid i organisasjoner. Politiske verv. Engasjement for å gjøre lokalmiljøet mer attraktivt for innbyggere. Ingenting. 

På Nordmøre er det underskudd på kvinner i fertil alder. Smak på den. Hva vil lokke kvinner i fertil alder til fattige kommuner på Nordmøre? Jeg tror kultur. Idrettslag. Hagelag. Småbarnsfamilietilbud. Et attraktivt lokalmiljø tror jeg er viktig. Og i distriktet er det ikke bare å kjøpe seg tilbud. Frivilligheten er viktig. Men altså, man bidrar ikke til et økt bruttonasjonalprodukt. 

Hun er nok oppriktig bekymret for mine rettigheter. 

Ja, det kan hun jo være. Etter å ha vært hjemmeværende i to år, har jeg ingen rett til dagpenger når jeg nå skal ut i arbeidslivet igjen. Da jeg bestemte meg for å være hjemme en periode, hadde jeg 7 styreverv i tillegg til full jobb og alt det andre jeg liker å delta i. Jeg har aldri klaget på tidsklemme eller den berømte veggen mange møter. Men likevel, og nå skal jeg bli privat. Det er ikke så ofte jeg tillater meg. Likevel satte legen foten ned en dag. "Du må velge" "du må velge mellom jobben din og alt du vil være med på ellers. Du er ikke syk, du har bare for mye å gjøre." 

Jeg innså at han hadde rett, og valgte en periode hjemme. Dette opprører mange av de jeg har diskutert med. Det skal ikke være slik at man skal kunne være hjemme eller jobbe deltid bare fordi man har en økonomi som gjør at det går. Man må ta ansvar og bidra til samfunnet. Så det så. 

På omtrent samme tid som jeg tok mitt valg hadde en bekjent av meg samme utfordring. Vedkommende hadde en deltidsstilling,  og visste at det kom til å bli en hard periode i forhold til jobben fremover. Vedkommende valgt da motsatt retning av meg, og økte stillingen sin til 100%. Etter noen måneder ble det sykmelding og redusert stiling med grei lønn. I dag har denne selvsagt helt andre rettigheter enn meg,  og kan fint motta både lønn og dagpenger om det skulle være nædvendig. Vell, jeg skal ikke si mer om den saken.

Hun er fremdeles oppriktig bekymret for meg. 

Jeg har mistet både trygderettigheter og pensjonspoeng. Jeg står alene uten rettigheter til dagpenger. Jeg har forkastet mine karrieremuligheter. Jeg vil nok bli både minstepensjonist og annet rart. 

Jeg var fullstendig klar over disse realitetene da jeg tok valget. Jeg tok utdannelse i voksen alder. Samtidig med at jeg hadde to små barn, var alenemor og jobbet fulltid som vikar ved den lokale ungdomsskolen. 

Jeg er fullstendig klar over disse realitetene når jeg nå står ovenfor nye utfordringer i livet. Jeg klarer fint å ta ansvar for meg selv. Det tror jeg svært mange norske kvinner kan gjøre i dag. Selv om de velger perioder med deltidsarbeid eller forlenget permisjon etter svangerskap. For det er ikke slik at alle gjør disse valgene for alltid. 

Hun er nok oppriktig irritert, den nye LO-lederen.

Noen av oss syns det er viktig å være gode og tilstedeværende foreldre for barna våre og ungdommene våre. Det at vi sier det, betyr ikke at vi mener at andre er dårlige foreldre. 

Det betyr bare at vi vet hvordan VI vil ha det. Jeg får ta konsekvensene av dette selv. Og jeg ber ikke andre om hjelp når jeg selv må ta ansvar for mine valg. Man må selvsagt være bevisst konsekvensene over eget valg, men det får bli hver enkelts ansvar. Frihet og ansvar. 

Du trenger ikke være bekymret for meg lengre, LO-leder.

Jeg har fått jobb. 
Jeg har ikke mottatt noe støtte fra NAV annet enn tiden det tok å skrive at jeg ikke ville få dagpenger og en liste over sommerjobber som var tilgjengelig. 
Jeg har tak over hodet. Og hodet er like hevet fremdeles. 
Jeg har aldri klaget på at jeg har hatt for mye å gjøre. Jeg tar fullt og helt konsekvensene for mine handlinger. Og jeg klarer meg. Jeg har mat på bordet. Jeg vet at man ikke blir lykkeligere av å kunne kjøpe alt man ikke har bruk for. 

Jeg klarer meg, kjære LO-leder. Og du trenger ikke være bekymret for meg lengre. Og om jeg baker, så er det for at jeg syns det er bedre enn å kjøpe i butikken, og du har ingenting med det. 

Jeg foreslår faktisk for LO-lederen og flere andre å lese seg opp på betydningen av verdiskapningen i Norge som er basert på frivilligheten. 



3 kommentarer:

Ingvill Egeli sa...

Nydelig. Glitrende. Jeg må ganske enkelt dele denne på Facebook.

GRØNN FRYD HOS MONIQUE - sa...

Veldig bra, jeg støtter deg fullt og helt! Utspillet i media provoserte meg mye. Det viste seg at flere enn jeg hadde piggene ute i lunsjen på jobb etterpå. Åpenbart er det heller ikke en tanke hos den damen at noen kan ha et stykke vei til jobb. Med 100 % jobb + reisevei i rushtrafikk blir det knapt mulig å se egen familie i våken tilstand, følge med/opp/til/fra. Hente- og leveringstider er noe mange foreldre forholder seg til. Om barn skal oppholde seg i skole/SFO/barnehave like lenge som foreldrenes 100% arbeidstid + reisetid til og fra, ville det utgjøre temmelig mye mer tid barna må være "på jobb" enn akseptabel normalarbeidstid for voksne (NB. voksnes overtid utbetales eller avspaseres!).

Tin :) sa...

Eg har ikkje ungar. Eg har lang utdanning og har alltid jobba i full stilling. Det betyr vel at eg har ei stor stjerne hjå LO-sjefen? Eg heiar på DEG! Du har teke eit bevisst val og då skal ingen fortelja deg at du har teke feil. Det er livet ditt... Og ungane dine!

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails