lørdag 4. mai 2013

Oss feminister imellom

Først så var jeg feminist. Og så var jeg ikke feminist. Nå lurer jeg på hva feminisme er.

Før trodde jeg at feminisme var å mene at vi kvinner skulle ha like muligheter og like rettigheter som menn.

Så skjønte jeg at feminisme var at alle skulle velge utradisjonelt og at hvis du valgte å gjøre slik det var forventet at kvinner skulle velge før i tida, så var du ikke feminist.

Hvis en kvinne velger å være hjemmeværende eller arbeide deltid i en periode etter å ha få barn, så var hun ikke feminist.

Hvis hun har en mann som er hjemme, så var hun feminist.

En kvinne som liker maskuline menn...har hun en mulighet til å være feminist?

Hva er en maskulin mann?

Ja, jeg setter det litt på spissen, men det er fordi jeg er litt forvirret. Det er altså ikke nok å kjempe for de like rettighetene, man må i tillegg velge dem for å kunne kalle seg feminist.

Jeg har vært deltidsarbeidende og delvis hjemmeværende etter at jeg fikk barn. Det var visst da jeg ikke var feminist lenger. Før det var det ingen tvil blant folk at jeg var det.

En gang spurte jeg på twitter om jeg var undertrykket om det var jeg som sto ved kjøkkenbenken. "Neida," var svaret, "men hvis du blir tatt bakfra når du står der, så er du det."

Jeg brydde meg slett ikke om å svare vedkommende som dro inn seksuelle preferanser i diskusjonen. Hva i huleste skulle jeg svart?? Nei, jeg skal ikke ta den diskusjonen her. Ikke i det hele tatt! Men WTF?

Jeg mener vi kvinner gjør oss selv litt mindre enn vi er. Kanskje spesielt de tradisjonelle feministene. Ja, noen vil nok bli provosert nå, men likevel.

Er det et likestillingsproblem at et byggefirma bruker kun menn i reklamekampanjen sin? Eller at et annet firma bruker kun kvinner? Er jeg en dårlig feminist når jeg ikke irriterer meg over det? Jg kan legge til at jeg irriterer meg over at lettkledte kvinner må brukes for å selge aviser. For å selge biler. For å selge..whatever. Da er jeg vel bra nok feminist igjen?

Er det virkelig et likestillingsproblem når en kvinne utsettes for hets i en nettdebatt? Nei, mener jeg. Det er ikke et likestillingsproblem. Men et ganske alvorlig samfunnsproblem.

Er det et likestillingsproblem når kvinner i gjennomsnitt tjener 80%(?) av hva menn tjener? Med min realfagbakgrunn hadde jeg flere valg. Jeg kunne valgt en ingeniørutdannelse eller veterinærutdannelse, men valgte å bli naturfaglærer. Jeg visste utmerket godt at lønnsforskjellen var formidabel. Likevel ble det mitt valg. Det var ingen menn som påvirket valget mitt. Valget var helt og holdent mitt eget. Menn som er lærere tjener også mindre enn veterinærer... Bare til opplysning.

Er det et likestillingsproblem at mor og far ikke velger å dele dagene av svangerskapspermisjonen likt mellom seg? Er det et likestillingsproblem at far tar størstedelen av permisjonen? Eller mor? Det kan være et samlivsproblem om mor ikke vil la far få ta del i permisjonen.

Vi har bestemt at det er utrolig viktig at mor og far deler alle oppgavene likt seg i mellom. Ikke hver sine oppgaver, nei. Alle oppgavene skal deles likt. La meg påpeke at jeg ikke er totalt uenig, man er da to foreldre. Likevel tenker jeg kanskje at to foreldre vet best hva som passer dem best?

Så har vi abortdebatten. Uff, abortdebatten.

Abortdebatten var nok en viktig feministsak i Norge en gang i tiden. Og i noen samfunnslag er det vel det fortsatt. Jeg skal ikke uttale meg om den generelle abortdebatten (selvbestemt abort frem til 12. uke).

Jeg skal heller ikke si noe om hva jeg syns om senabort, for det var jo feminisme jeg snakket om.

Er det en kvinnesak om man skal bli foreldre til et barn med ekstra utfordringer? Er det kvinnesak å ta senabort? Ja, det er et vanskelig tema. Men er det virkelig en kvinnesak? Etter min mening er det en foreldresak.

Heldigvis vedtok Høyres landsmøte kjønnsnøytal verneplikt. Det er vel feminisme.

Jeg vil fremdeles kalle meg feminist. Men ingen får velge for meg. Jeg vil gjøre mine valg selv. Fordi som kvinne har jeg rett til det.



4 kommentarer:

Anonym sa...

Godt reflektert! Det er vel også et spørsmål om mot, mot nok! Mot til å velge, mot til å stå for sine valg, mot til å si sine meninger, mot/guts til å si ifra om sine rettigheter... uten å være redd for å si og gjøre feil (janteloven). Det er noe med det å greie å si ting med klar tekst slik at alle forstår og respekterer! ...DET er ikke jenter/dame flinke til!
Oleiv Lene

Ingvill Egeli sa...

Nydelig innlegg! Så bra at du har valgt tid med barna, og også naturfaglærerjobb! Støtter dine valg.

interessant å lese litt kritisk om samfunnets hellige kuer.

Jeg har valgt barna, har vært hjemme lenger enn 10 mnd etter fødsel, og jobber nå kun deltid som et helt bevisst, ønsket valg. Og er uforskammet lykkelig, til tross for at jeg trolig ikke kvalifiserer til å kunne kalles feminist.

Når det er barn inne i bildet, vil jeg heller være sammen med dem - så kan de kalle meg hva de vil. :)

Ha ei god uke!

Margarethe Brummermann sa...

I have had similar arguments (mostly with myself)...When I lived in Norway, Gro was heading an all female administration and I thought this country has it made. I know it's more subtle. When I moved to the US, afirmative action was in full swing and suddenly white males felt very sorry for themselves...Now, in my art business I see the prices that people's artwork brings, and there it is again: men's paintings bring higher prices, some women sign gender neutral signatures....But art is very subjective and the selling price mostly depends on the asking price - and there, men are just more convinced of their value. They ask for more. It's not the whole story but an important facet. By the way, I made a similar decision as you did in my career choice: deciding between med school and biology graduate school I explained to my mother: as a woman, I will probably not be the sole provider of a family. So I am taking the route into adventure (biology) over the economically more promising one (medicine). Sure enough, I have seen most parts of the world in my research, made a modest amount of money, married late, and will start my next adventure, in Central America, tomorrow, while my husband is holding down the fort at home (we have 4 dogs and a garden that needs tending). Am I a feminist? I feel emancipated...

Helene sa...

For meg handler feminisme om at jeg skal få velge. Jeg kan velge om jeg vil bruke sminke eller ikke, om jeg vil kle meg utfordrende eller ikke, men uansett hva jeg velger, så burde jeg ikke bli dømt for det. Jeg hører mange klage på feminister prøver å gjøre kvinner mindre feminine, men dersom en ser på hva aktive feminister jobber for i dag, er mye av det å få slutt på slutshaming, som blant annet betyr at en skal slutte å dømme kvinner som "sluts" basert på hvor kort skjørt og hvor stor utringing de har. Jeg tror mange har tolket feminisme feil (men da helst mennesker som føler seg truet av eller som ikke like feminisme) og tror at når en feminist sier "En kvinne skal ikke MÅTTE være den som tilbreder middag hver dag" som at feminister mener "En kvinne SKAL ALDRI måtte lage middag". Det er selvsagt en stor distinksjon mellom disse to setningene, og ordentlige feminister står for den første, men blir stadig bort kritisert for å stå for den andre.

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails