fredag 3. mai 2013

Tør du å hoppe?

"Og i de dagene som kom gjorde ikke Ronja annet enn å passe seg for det som var farlig og øve seg på å ikke være redd. Falle i elva skulle hun passe seg for, hadde Mattis sagt, derfor hoppet hun med liv og lyst på de glatte steinene ved elvebredden, der elven fosset avgårde som aller verst. Hun kunne jo ikke gå bort i skogen og passe seg for å falle i elva. Skulle det være noe nytte i det, måtte hun jo gjøre det ved strykene og ikke noe annet sted. For å komme til strykene måtte hun klatre ned Mattisberget som gikk så stupbratt ned i elva. Der kunne hun også øve seg på å ikke være redd. Første gang var det vanskelig, da var hun så redd at hun måtte lukke øynene. Men litt etter litt ble hun modigere, og snart visste hun hvor det var sprekker i berget, så hun fikk fotfeste og hvor hun måtte knipe seg fast med tærne for ikke å ramle baklengs ned i fossen. Så heldig, tenkte hun, at jeg har funnet et sted der jeg kan passe meg for å ikke falle i fossen og øve meg på å ikke være redd."

"Ronja Røverdatter". Astrid Lindgren 1981

(Dette var en del av en kommentar som kom på et av mine blogginnlegg som har hatt en del besøk i det siste. Det heter "beskytt barna" og ligger under kolonnen "mest besøkt" på høyre side.)

Kan det kanskje gjelde oss voksne også? Er ikke vi de største pysene?
Tør vi å hoppe? Tør jeg? Tør du?
Tør vi åpne oss? Fullt og helt?
Tør vi stole på egne følelser?
Tør vi stole på andres følelser?
Det er skummelt. Råskummelt!



Ingen kommentarer:

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails