onsdag 1. mai 2013

Viktoria

Har du lest "Viktoria" av Knut Hamsun? Ikke jeg heller. Men jeg har fått sett den vakre filmatiseringen av den fortvilende romanen. Jeg elsket den filmen.

Om den umulige kjærligheten. Jeg hadde lyst å gråte for Viktoria. For Johannes.

Hvorfor jeg elsket filmen? Den rørte meg. Den fortvilende kjærligheten mellom to mennesker.

De elsket hverandre åpenbart. De visste det selv også. Johannes visste det. Viktoria turte ikke å erkjenne det. Hun turte ikke gå imot sin far. Sin familie. Sin klasse.

Hun turte ikke det før det var for sent. Før hun døde av sorg.

Den umulige kjærligheten.

Ville den moderne unge Viktoria funnet seg i det?

Ville de moderne voksne Viktoria og Johannes nøye seg med å drømme om hverandre? Ville de slått fra seg drømmen og leve videre på hver sin kant? Ville de kunne glemme? Når det ikke er klasse eller ytre forventninger som bestemmer valgene deres. Slik er det vel ikke lengre?

Vil voksne folk i dag kunne gi opp drømmene sine? Lengslene sine? Når de blir for vanskelige? For store. For mye å takle? Vil de tåle det? Vil de kunne glemme?

Er vi forskjellig i dag fra historisk tid? Ja, vil de fleste si. Og de vil ha rett. Nei, vil noen andre si, og de vil kanskje ha litt rett de også?

Vi har det lettere nå. Og vanskeligere. Eller bare annerledes?

Jeg skal på loftet og finne en bok som handler om krim. Eller noe.


LinkWithin

Related Posts with Thumbnails