lørdag 22. juni 2013

Lykkelig på facebook?

"Alle er lykkelig på facebook"

Det er det nye hotte nå. Å kritisere de som skriver glade statuser i sosiale medier.
Vi skal ikke være lykkelige på facebook. 
Det er bare løgn. Uærlighet. Farlige greier.

"Alle er lykkelige på facebook"

"De har det ikke så bra i virkeligheten siden det er så rosenrødt på facebook"
Noen har store problemer fordi andre fremstår så lykkelig på facebook. 
Det får dem til å føle seg mislykket. 
Selv om de selvsagt vet at lykken på facebook er en farse. 
All lykke i sosiale medier er en farse. 
Det vet man. 
Og det er ikke bra. Bare husk disse cupcakebakende bloggerne. 
DE er ulykkelige, de! Siden de fremstår så lykkelige og bakende i bloggene sine. 

Hva faen!!?!

Nei, jeg banner aldri i bloggen min. Jeg vet det. Ikke på facebook heller. Og ikke på twitter.
Men!

Hva faen?!?

Når jeg treffer folk på gaten. Jeg forteller de ikke at jeg kranglet med eksen i går. 
Eller at 10-åringen slo seg vrang. Eller at 17-åringen atter en gang....eller 18-åringen... 

Jeg smiler og sier "Hei". Svaret på "hvordan går det?" er tilpasset hvem som spør. "Joda, det går bra."
Jeg går ikke på kafe eller på butikken med ustelt hår og med tårer i øynene. 
Hvorfor skal jeg gjøre det i sosiale medier?

Bloggen min startet som en ren tur- og hageblogg. Det eneste jeg mente noe om, var hvordan turen hadde vært. Det var ALLTID en bra tur. Det var det eneste jeg ville formidle. 

I dag deler jeg både meninger og sinnstilstander. 

Likevel, om jeg har tunge dager, vil jeg aldri fortelle hvorfor. 
Jeg formidler det gjerne gjennom bilder og fri diktning. 
Men kun i bloggen min. Hit kan folk selv velge om de vil stikke innom.

I statusoppdateringer på facebook vil jeg ikke dele alt. Det er ikke alle blogginnleggene mine jeg deler der heller. 

Det er MIN måte å holde hodet over vannet på. 

HVEM har rett til å dømme meg for det? 
HVEM har rett til å beskylde meg for at de får det dårlig fordi jeg forteller om solskinn. 
HVEM har rett til å dømme meg fordi jeg ikke deler mine personlige utfordringer med tusenvis av kjente og ukjente? 

Jeg må takle meg. De må takle seg. 


7 kommentarer:

Bente Høiseth sa...

Jeg er så uendelig enig med deg!


God St.Hans feiring uansett hvordan du har det.

Tord Hvalby sa...

Det er forskjell på å svare når noen spør deg om hvordan det går og det å konstant legge ut info om privaten uten å ha blitt spjtt. Jeg tar ikke stilling til problemstillingen du tar opp, men vil bare påpeke at sammenligningen er feil.

Tord Hvalby sa...

Spurt. Ikke spjtt

Kallan sa...

Tord, man står fritt til å følge noen på FB. Oppleves det som sjenerende at noen er positive, avfølg. Ditt valg.

Englepappa sa...

Det var kloke ord! Eg ynskjer heller ikkje å utlevere mine negative sider eller bruke facebook som skriftestol. Eg vil heller ikkje lyge, så på dårlege dagar skriv eg aldri at eg har det bra. Då skriv eg heller ein kommentar om noko anna. Eller ingenting. Dei dagane eg skriv positive ting, så meinar eg det eg skriv.

marielle sa...

Alle har ansvar for egen lykke :-) skjønner hva du mener, bra skrevet!! I heia på d

Tord Hvalby sa...

Kallan, jeg skrev jo at jeg ikke tok stilling til temaet, men ville påpeke at sammenligningen var feil. Er bare opptatt av at enhver debatt bruker rettferdige premisser.

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails