lørdag 26. oktober 2013

Matpakkegnål...

OAaahh...mødre som har for mye tid og som har konkurranser om å lage den beste matpakken og om vandrende buffeter og om det aller meste. 

Vi har vel alle møtt disse mødrene? De som ikke er moderate? De gjør dette kun for å konkurrere mot alle de andre mødrene. Om å lage den mest spennende matpakken. Om å være mest mulig oppfinnsom. 

Har de ikke noe bedre å bruke tiden på? De burde virkelig gjøre noe mer fornuftig. Hva er galt med brødskive egentlig? Med brunost. Det spiste jeg gjennom hele barneskolen. Kneipbrød med brunost. Og saft. Rød saft i ei åttekantet plastflaske med rød topp. Flasken luktet skikkelig gammel plastikk, og hadde en svak rødfarge etter saften når den var tom. En klassevenninne av meg hadde loff med peanøttsmør. Hver eneste dag. Hver dag i ni år. Og gul saft. I samme type flaske som jeg hadde. Den var ikke pen når den var tom. Og den luktet like vondt som min. Det var lov å ha saft på skolen på 70-tallet. Vi laget maten vår selv også. Fra første skoledag. Hva var galt med det? 

Det var mye vi gjorde på 70-tallet. Vi spiste kneip med brunost og foreldrene våre røyket i stua. Og i bilen. Og de smurte inn kinnene våre med vaselin i påskefjellet. Og når noen døde, snakket man ikke med barna om det. Men vi klarte oss fint med kneipbrød med brunost. Og saft. I en flaske som luktet vondt. 

Jeg ER så lei av at vi kvinner til stadighet mener om hva andre skal gjøre. 

Om en kvinne tar utvidet svangerskapspermisjon, motarbeider hun kvinners rettigheter til å delta i samfunn og arbeidsliv. Om en kvinne overlater svangerskapspermisjonen til sin mann, er hun en kald og ufølsom mamma. Om en kvinne satser på karriere i småbarnsperioden, burde hun ikke ha barn, og er en "jæ... feminist" og stakkars mann. Om hun arbeider deltid eller ikke i det hele tatt under småbarnsperioden, er hun en kuet levning fra 50-tallet og er lenket til kjøkkenbenken av sin mann. Om hun i tillegg lar mannen ta henne bakfra, er undertrykkelsen komplett. Ja, dette har jeg blitt fortalt i sosiale medier. I fullt alvor.

Og nå altså matpakkene. Nugatti gir ukonsentrerte og viltre barn. Saft er forbudt. Og oppskåret frukt og grønnsaker betyr en mamma som vil konkurrere med nabofruen som lager pizzasnurrer til sitt barns matpakke kun for å irritere sin venninne. Og all den tiden disse kvinnene bruker på å irritere hverandre med barnas matpakkke. Ja, den tiden kunne de virkelig brukt til noe bedre. Gærninger. 

Kommentarfeltene under disse matpakkeytringene er fantastiske. Og ytringene. De kommer fra virkelige meningsbærende personer. Den siste fra en barnevernspedagog som mimrer om din mor som lagde moderate matpakker til barna. Jeg fikk lyst til å fortelle henne at jeg lagde maten sjøl. 

Jeg skulle ønske at mine barn lot seg lure av oppskårne grønnsaker. Mitt barn med cøliaki skulle virkelig ønske seg en vanlig brødskive med brunost. Ja, jeg er pizzzasnurrmammaen. Glutenfritt brød i matpakke...flere voksne ikke-cøliakere bør prøve det, og kritisere tidsbruken min en gang til. 

Jeg syns egentlig det er verre med alle barna som ikke får tillaget frokost, og som ikke har lært å ta med matpakke. Og som har mødre og fedre som ikke har for mye tid som de bruker på barna sine..

2 kommentarer:

lammelaartanker sa...

Det jeg ikke skjønner er hvorfor det forstås som personlig kritikk at naboen legger noe annet i nista til ungen sin enn "du" gjør til din..

Hvorfor er så mange (åpenbart) nærtagende?

Gretha Igeltjørn sa...

Du kan få sagt det, og igjen dukker dette kvinne er kvinne verst opp. Selv blir jeg imponert over dem som orker å lage "fancy" matpakker - en liten stund i hvert fall ;-)

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails