mandag 28. januar 2013

Savnet

Vi har alle sett de. Vi har vel alle delt noen av de også. Savnet-meldingene.
For noen måneder siden var det en savnet-melding i sosiale medier i ny og ne. Nå er det flere ulike hver eneste dag. Noen fra foreldre, noen fra venner og noen fra politiet. Og "vi" deler for å hjelpe. Når en mor deler et bilde av sitt barn som er forsvunnet, så føler vi alle sorgen hennes. Vi er da foreldre.

Var det noen gang noen som tenkte at vedkommende har kommet bort fra de som etterlyser for egen sikkerhet?

Kan det være barn som bor på sperret adresse for å beskyttes mot sine foreldre?
Kan det være voksne som lever under beskyttelse for sin egen sikkerhet? Det er ikke sikkert det bare skjer på film..

Jeg tror at ALLE som deler savnet-meldinger i sosiale medier gjør dette i beste mening. Men jeg tror ikke alle tenker på å sjekke hvor savnet-meldingen kommer fra.


IMG 2984

 Barn som ligger i en sykehusseng er også en "lik og del"-propaganda. Hvis du ikke liker så er du ikke medfølende og eier ikke hjerte. Hvis du tar avstand fra barnemishandling, så lik og del et bilde av et barn som tilsynelatende er mishandlet. Vet foreldrene at bilder av deres barn spres på nettet? Vet barna det?  Er du dyrevenn, så MÅ du like et bilde av en mishandlet hund. Ellers får man ikke slutt på det, må vite.

En gang bidro jeg til å stenge ned en side for kattehatere. De hadde lignende bilder og lot ikke som de spredte bildene for å stoppe mishandlingen.

Jeg tror at ALLE som deler bilder av mishandlede dyr og barn gjør dette i beste mening. Men jeg tror ikke alle tenker på hvor bildene kan komme fra.

IMG 3630

Andre "lik og del om du bryr deg"-aksjoner finner du også på facebook for tiden. Utallige. Grusomme bilder av skadde personer. Rørende bilder av tiggere og deres kjærlighet til dyr. Bilder av egentlig det meste som vi faktisk føler trang til å trykke "liker" på. Og hver gang noen trykker liker, så blir dette delt.

Aftenposten skriver om dette HER.

Når noen dør i en tragisk ulykke så dukker de også opp. Kondolansesidene. Gjelder ikke personvernet lengre når noen er borte? Er det bare de pårørende som lager sidene? Da er det jo rart at det er så mange av hver..


IMG 3983

Jeg tror de fleste gjør det de gjør i beste mening. Men ikke alle tenker seg om bestanding.

Eva Cathrin

søndag 27. januar 2013

Berre ein Hund..

En hund er en hund. Den skal ikke sove i senga, den skal være nederst på rangstigen i familien og den skal ha skikkelig dressur. Selv om man har en familiehund, må man alltid huske på at det bare er en hund. Hunder forstår bare tonefallet når man snakker til den. Ingen hunder kan smile. 

Har jeg hørt. 

IMG 3805 001

Vell….dette er Frida. Frida med Hjertet i halsen. 

Her gidder ikke barna leke med henne..og hun skjønner faktisk ikke vitsen. Hun blir som den irriterende lillesøstra som vil være med på alt hun ikke kan.  

IMG 0537

PlayStation er heldigvis ikke noe problem å delta i. Spesielt når kontrollene er strømløs og guttene må sitte på golvet for å lade samtidig som de spiller. Frida mener det er en hunds soleklare rett og plikt til å delta på ALT!!

IMG 0543

Frida elsker å leke gjemsel. Vi har ofte brukt gjemsel på tur for å motivere minstemann til å gå. Resultatet blir jo selvsagt at hvis hun ikke finner hele familien, så tror hun at "vi leker gjemsel". Så da guttene i går var lei av å leke med Frida (se forrige innlegg) og skulle være agenter og spionere på hverandre, var Frida max klar til mer lek. 

"Hvor er de skal tro?"

IMG 5289

"Der, ja der, ja der!!"

IMG 5290

"Juuuhuuuu!!" "Neeeii, gå vekk"

IMG 5309

"jaja, okei da!! Du kan få være med da, men da får du være stille!!"

IMG 5271

Og Frida med Hjertet i halsen løper videre. Jeg spurte dyrlegen på en av årskontrollene. "Når får jeg en Golden Retriever som lunter ved siden av meg?" For det er jo det de skal, er det ikke? Litt overvektig og lat? 

"Kjære Eva Cathrin," sa dyrlegen som jeg har kjent i en årrekke, "det får du nok aldri!"

IMG 4558

Og neida, Frida er snart 4 år, og fremdeles er det bare "Juuuhuuuu!" Når hun ikke sover, er halen i bevegelse absolutt hele tiden. Jeg tror ikke det er et surt fiber noe sted i den hunden. Og herlig naiv. 

IMG 0375

Skjønner ikke helt vitsen med å stikke kameraet oppi ansiktet akkurat, for hun har jo ikke lov oppi ansiktet vårt.. men men..

"Gå til pappa så følger han deg ut," sier jeg..og hun går til pappa. Om Frida sover på stua og vi andre er i kjøkkenet og jeg ber en av ungdommene gå tur med henne…Da hører vi det dunker i golvet på stua…halen går. Tar jeg på høye heler…da lunter hun på vaskerommet og legger seg i senga si..litt fornærmet.. 

IMG 0524

 

IMG 5388

Og aller aller aller best er det når man får være i farta! "Juuhuuu!!"

IMG 5199

Men kan jo bare være pen også.. Noen sa en gang til meg at jeg har Norges mest fotograferte hund. jeg lot som jeg ikke hørte henne.. 

IMG 3813

IMG 3811

IMG 1738

IMG 1741

Voff fra Frida og Eva Cathrin.. 

lørdag 26. januar 2013

Fantastiske dager på isen.

Det er ikke hvert år vi har skøyteis her på Nordvestlandet. Om det skulle skje at vi har minusgrader, så varer det noen dager før det snur igjen.

Denne vintersesongen har vært FANTASTISK så langt. Det eneste jeg kunne ønske meg var litt snø. Men det hadde vi jo i desember. Det startet i november da vi hadde over to uker med 12-13 grader, så gikk det rett over i -8-9, fremdeles like tørt og fint. Og så kom det nydelig snø. 

Snøen forsvant selvsagt, ingen trodde noe annet. Men så kom kulden. 

Vi har hatt det bart og tørt i hele januar. Og vi har skøyteis på alle våte flekker. FANTASTISK. 

Folk som ikke har hatt skøyter på beina på 15 år, har nå funnet de frem. Til og med skolene har klart å mobilisert til skøytedag for hele gjengen. Jeg fikk bli med, men kan selvsagt ikke dele så mange bilder fra den dagen. 

De første bildene er fra en nydelig søndag, da vi tok skøytene på nakken og gikk til dammen inni skogen. Vi hadde med bikkje, voksen niese og klarte til og med å få med den førstefødte og kjæresten. 

IMG 4534

Frida med Hjertet i halsen lever fint opp til navnet sitt der hun storkoser seg og ikke klarer å stoppe i tide. Det er første gang hun er på isen. Ikke fordi det ikke har vært is før, men fordi hun ikke liker det. Hun prøvde å jage oss alle på land før hun skjønte at det faktisk var greit. 

IMG 4558

Det er kjekt å få med ungdommene ut på tur også. Det er jo ikke hver gang lengre.. 

IMG 4630

Minstemann er veldig glad i kusina si som kommer langveis fra på besøk. 

IMG 4737 001

Det skal jo selvsagt dokumenteres at man har vært ute på isen og kost seg. 

IMG 4743

Dette er fra skoleskøytedagen. Dette er et større vann i området. Alle elevene gikk langs veien og hit Her hadde noen av lærerne tent opp bål og gjort alt klart til hele skolen skulle komme. De hadde med mål og hockey-køller. Isfiskeutstyr og alt som skulle til for å gjøre dagen perfekt for lærere, elever og oss foreldrene som ble med som ekstrahjelp. 

Dette er fordelen med å bo på bøgda. Ingen transportkostnader og i dag ble det heller ingen baneleie. Vi er heldig som har en skole som ligger så "midt i naturen" og kan bruke den. 

IMG 0446

Minsten min storkoste seg selvsagt, og selv om det var utallige minusgrader, fryser han ikke. Hjelm kan være greit å bruke når så mange leker samtidig. Iallefall under hockeyspillingen. 

IMG 0453

IMG 4883

IMG 4914

Det er INGENTING galt med slike dager innimellom. 

IMG 4959

I går kveld var det tilbake til isen inni skogen igjen. Vi må jo gå dit for å kunne ta med Fridussen samtidig. Denne gangen var det helt greit å gå på isen. Og siden det var litt mildere, var det lettere å få fotfeste også. 

Snørekjøring med skøyter er faktisk mye lettere enn med ski. 

IMG 5097

Nåja, men det trengs litt trening da. Men Frida liker ikke at noen faller, så hun bråsnur for å overfalle alle som ligger nede. Hun tror nok det blir bedre å bli trøstet av en overkosete hund. 

IMG 5055

Men det er bare å reise seg og prøve igjen. 

IMG 5071

Juuhuuuu!!

IMG 5199 001

Så blir guttene lei av Frida, og vil leke noe annet. Frida oppfører seg som den irriterende lillesøstra som ikke er fornøyd med å få være med bare en stund. Hun syns helt klart hun må hjelpe guttene med gjemsel...

IMG 5223

Eller spionering. 

IMG 5271

Så er det bare å gå hjem og spise kveldsmat og drikke kakao med litt vaniljeis i. 

IMG 5400

Jeg håper vi får ha vinteren lengelenge. Våren kommer likevel. Det perfekte nå, ville vært en halvmeter med snø.

Eva Cathrin

mandag 7. januar 2013

"Stian trenger en trollmann"

"I morgen kan dere ta med forklær isteden for gymtøy,"sa Kalle like før vi skulle hjem den dagen(….) "Jippiii" ropte hele klassen på en gang (….) "Det vi skal bake i morgen, kan jeg spise det? spurte jeg.  "Å, det var det, da. Nei, det er jo mel i lussekatter. Det er mel i pepperkaker også. Så du kan nok ikke smake på dem. Men du kan jo være med å bake for det."

Dette var et utdrag av boka "Stian trenger en Trollmann". 

Da min egen sønn var rundt 9-10 år, fortalte læreren på konferanse at gutten, min søte snille alltid høflige gutt, hun fortalte at han hadde vært frekk mot lærerne. 

Jeg var sjokkert..hvordan kunne han. Så fikk jeg høre om situasjonene.

Den ene var da han kom sent inn til time og læreren satte ham på plass og spurte hvorfor foran hele klassen. 

Den andre var da klassen skulle bake til juleavslutningsfesten for foreldrene. 

Min gryende irritasjon mot gutten vendte seg raskt mot de voksne ved skolen. 

Vell…lang historie kan lett gjøres kort. Sønnen min skal ALDRI få spørsmål om hvorfor han kommer for sent inn i timen, eller hvorfor han forlater klasserommet. Og har legeerklæring på det. Det ble heller ikke bakt flere ganger uten at der var glutenfrie alternativer. 

Etter disse småepisodene, som er alvorlig nok for barn…så var vi veldig heldig. 

Ikke flere slike episoder i skolen.

I 6. klasse var "Mat- og Helse"-lærerne ved skolen med på bakekurs. De tok kontakt for å låne kokebøker og få andre tips og råd. 

I bursdager ble det servert taco istedenfor pizza, og alltid likeverdige alternativ. 

I speideren. ÅÅ, i speideren. Der laget de glutenfritt pinnebrød og glutenfrie boller. Jeg tror speiderlederen var guttens favorittperson i den tiden.

Selv om det er vanskelig å være annerledes enn jevngamle, tror jeg vi har vært heldig og klart å fokusere på det som er bra og gjøre det beste ut av det. Jeg syns også det er viktig å ikke lære opp kronikere til å syns synd i seg selv, og dette har vi også lykkes med mye på grunn av velvillighet og forståelse fra skole, speider, bryteklubben, foreldre til venner og ikke minst vennene selv som har vært opptatt av at musikeren min skal slippe å føle seg annerledes enn de andre. 

IMG 0229

Jeg har vært talskvinne for en mor i en barnehage. Hvor jeg fikk barnehagepersonellet til å forstå hvor viktig det var at barnet ikke skulle behøve å føle seg annerledes enn de andre barna.

At det ikke hjelper at barna ikke skal spise trolldeigen. Den skal være glutenfri.

At ikke barnet skal slippe å bake om de andre skal bake. Det skal være glutenfritt. 

At det ikke er bra nok at barnet får en kjeks mens de andre skal ha boller. Det skal være glutenfritt. 

Det er faktisk lovbestemt. 

Barna må selvsagt lære seg at samfunnet ikke vil tilpasse seg deres situasjon. De må lære seg å leve med det. Akseptere det. Gjøre det beste ut av det.

Men dette skal de ikke lære på skolen. Dette skal de ikke lære i barnehagen. Dette skal de ikke lære i SFO. Og dette skal de ikke lære hjemme. Dagliglivet skal være tilpasset barnet. Det sier heldigvis også loven noe om. 

Jeg fikk brev fra en mor som har et barn i 1. klasse og SFO. 

------------------------------------------------------------------

"(….) Nå har jeg snakket med lærere ved skolen.(…) Det de sier er at det tidligere har vært praktisert at foreldrene tar med å har klart i fryseren. Og at skolen ikke har kapasitet bake noe "ekstra".

På en måte er dette greit, da vet jeg hva han får og at det ikke er bare en kjeks feks når de andre får boller. Men jeg skjønner ikke at skolen som er en pliktig læringsarena kan gjøre dette. For meg er det ingen problem bake til ulike arrangement, det er jo ganske vanlig idag i både idrett og flere plasser. Men tanken på at jeg hele tiden, hele året i flere år, må være oppmerksom på at det nå er en kosestund eller et arrangement, hva skal de nå servere som jeg må sørge for et tilsvarende tilbud. Kjenner jeg blir sliten av tanken.
I skole sammenheng tok jeg det som en selvfølge at det ble tilrettelagt. Men neida, de hadde tenkt ta opp fra fryseren den samme sjokolade kake som jeg har bakt i høst til han , mens de andre feirer lucia med lussekatter. Helt utrulig. Syns de i det minste kunne spurt meg om dette. (..)

I tillegg går han 50% på sfo, og de skulle ha skoleboller. Og heller ingen forståelse for at det er sårende for et barn å ikke få et samme tilbud. De hadde ingen ide om et annet tilbud, (…). De skyller også på at de ikke har kjøkken, de hadde bestilt fra bakeri som ikke hadde gluten. Huff kjenner jeg blir sliten.

På toppen av alt så kommer gutten hjem igår å sier en lærer har kommentert at han kanskje ikke skulle ha nugatti på brødskiva, men kanskje heller leverpostei. Jeg ser den og forstår den. Men som jeg sa til dem idag, så trykker ikke skoen der hjemme, vi har helt andre utfordringer og bekymringer, enn litt for mye sukker. Han liker ikke brødet, ikke så lenge siden han fikk cøliaki og må kastes uti brød som smaker annerledes. Hva hadde dere gjort for å få i dere den, når dere viste at dere måtte det for ellers blir dere syke? Spurte jeg dem. Det er så mye fokus på det negative og annerledes, noe vi jobber med å få bort. det behøver ikke møte det. En glutenfri sjokoladekake kan alle spise. Trenger ikke legge fokus på at den er glutenfri. Det er sjokoladekake som de fleste liker.

Så det jeg lurer på skal jeg bare godta at det er jeg som skal stå for alt, bake opp kaker, lussekatter, solboller, mørketidsboller osv å klart i fryseren til både skolen og sfo.

Eller har ikke skolen et regelverk å følge også for dette.

De bare sier jeg må ha forståelse for en hektisk skole hverdag.

Kjenner selv at det er lettest gi seg, da man skal ha energi til å kjempe og forklare å forklare .... (…) Men bare om det kan slippes litt ansvar fra mine skuldre......

Ønsker heller ikke bli en sur mor som aldri er fornøyd og klager. Mens de i alle andre år har funket fint."

------------------------------------------------------------

Jeg har fjernet det som kan identifisere brevskriveren. Jeg hadde tenkt å gjengi bare noen få setninger av det hun hadde skrevet, men jeg fant ut at alt var viktig.

Dette er slett ikke noe enestående tilfelle. Dette opplever mangmange. og det var noe lignende boken "Stian trenger en trollmann" også forteller. om. 

Det som forundrer meg, er at voksne pedagogisk utdannede mennesker som arbeider med barn ikke klarer å skjønne dette. En ting er at faktisk loven sier noe om det, men at pedagogisk personale ikke forstår det, er sjokkerende. 

Noe annet som forundrer meg, er hva i alle dager denne skolen som brevskriveren forteller om holder på med. Har de baking til enhver tid. Ikke engang baking, men bestilling hos bakeri?? Og i tillegg til all denne bakingen, så kommenteres nugattibruken. Kanskje skolen bør slutte med baking i tide og utide før de kommenterer sukkerforbruk hos elevene. 

Jeg anbefaler boken "Stian trenger en Trollmann" til alle som arbeider med barn og ungdom. NCF Møre og Romsdal delte denne boken ut til  alle skoler og barnehager med som hadde medlemmer i NCF for noen år siden. Den SKAL IKKE settes i hylla, den SKAL LESES av alle de voksne på avdelingen. Innholdet handler om barn med cøliaki, men overføres LETT til barn med andre utfordringer. 

Voksne skal være en trygghet for barn. Heldigvis har min sønn stort sett fått føle tryggheten. Vi har vært heldig. Men altfor altfor mange historier forteller om andre som ikke er det. 

Skjerp dere! 

Eva Cathrin

Bakeleder i "Den Glutenfrie Bakeskolen" og foredragsholder på LMS-kurs i cøliaki i Kristiansund. 

Bildet under viser musikeren min som leder barnegruppa på julebakstkurset. 

IMG 0111

Stian trenger en trollmann : en bok for barn om cøliaki Wenche Hoel Røine

Stian er ni år og er den minste i klassen. Han har mye vondt i magen, så mamma vil ta han med til legen. Stian mener det er en trollmann han trenger, men dessverre kjenner han ingen trollmenn som kan kurere han. Hos legen får han konstatert at han lider av sykdommen cøliaki. Her kan man lese hva Stian selv forteller om hvordan det er å leve med matallergi.

Faktabok for småskole-/mellomtrinnet. 

fredag 4. januar 2013

Nisser og Spøkelser

"Halloween-tradisjoner har inntatt Norge for fullt. Julebukk er det nesten ingen som går lengre. "

"Halloween har utdanket julebukktradisjonen" 

"Det er en Amerikansk skikk som ikke har noe å gjøre i Norge"

"Det er skapt av handelsstanden"

Halloweenfeiringen med spøkelseskledde barn som banket på dører for å tigge godteri kom gradvis inn nabolaget mitt da tenåringene mine var rett før skolealder. I min egen ungdom var Halloween noe vi så i amerikanske skrekkfilmer.. Jeg kjempet imot ganske lenge, men barn er ikke blind og barn vil gjøre alt det morsomme andre barn gjør.

Vi bodde slik til at det å gå gatelangs var uaktuelt, så jeg laget min egen vri på "problemet". Guttene fikk invitere til spøkelsefest, og jeg selv hadde kontroll på godteristrømmen. Ikke snakk om at mine gutter skulle gå rundt og tigge på andres dører. 

Vell, de var fornøyd, og jeg var fornøyd.  

Jeg klarte å holde tradisjonen med Spøkelsefest i ganske mange år, men til slutt måtte jeg bare akseptere at de gikk sammen med venner. 
De var virkelig imponerende der de gikk med de sorte Vampyrklærne med stor gul refleksvest utenpå...

Det gikk bare noen år før det ikke var særlig spennende å "gå Halloween". Ikke tror jeg de andre barna syns det er så spennende heller, fordi jeg sitter alltid igjen med ufattelige mengder godteri etter en slik dag.

Minstemann har gått sammen med nabobarna de siste årene, og de har fått gå kun i vårt nabolag. De har stort sett vært mine eneste "gjester".

Så jeg har altså helt resignert. Minsten går fremdeles med refleks utenpå den skumle drakten..i år var han en jeger som var drept av en bjørn. I selvlaget kostyme. Ikke spør hvor ideene kommer fra...

I helgen etter Halloweenmarkeringen var minsten på speiderleir. De gikk lang fjelltur og lagde skillingsboller på bål og overnattet i lavvo i skogen. Vi avsluttet helgen med å tenne lys på bestemor og bestefar sin grav.

Jeg tror vi har klart å gjøre Allehelgensdagen til noe mer enn å banke på dører for å tigge godteri, selv om det også har blitt en del av det.  Bildet viser en tankefull gutt på gravstedet etter lystenningen. 

IMG 0057

Julebukk-tradisjonen som Halloweenmarkeringen har ødelagt. 

Det ville vært mye hyggeligere om barna kledde seg ut som søte nisser og sang sanger istedenfor monstre og zombier. 

Jeg skulle så gjerne fortelle om egen lykkelig barndom med sang og nisseluer og julebukkgang i romjula. Men selv om jeg vokste opp på 70-tallet, så var nok julebukk likevel noe vi bare sang om i Romjulsdrøm. 

Faktisk så har minstemann blitt dradd rundt i nabolaget av de søte nabojentene for å synge for naboer. I nisselue og ullgenser. Nå tror jeg nok at gutten min snek seg i bakgrunnen mens jentene sang, men poenget mitt er at jeg har sett mer julebukklignende aktiviteter enn halloweenske aktiviteter i det siste. Og langt mer enn i min egen barndom. 

IMG 2634

Så samme hva vi synes om Halloween eller Julebukk, vi kan nok ikke klandre Halloweenerne for at Julebukkene er borte. Og jeg vet ikke helt jeg…om de kler seg ut som monstre eller nisser når de ringer på dører for å tigge godteri.. 

Vell.. 

Eva Cathrin

torsdag 3. januar 2013

Vidunderkur

Det er Januar og tiden har kommet.

Tiden for de utallige gode rådene.

Kutt ut proteiner. Kutt ut karbohydrater. Kutt ut fett. Kutt ut...
Spis bare proteiner. Spis bare karbohydrater. Spis bare fett. Spis bare...

Og vi biter på. Gang på gang. Vår desperate søken etter å bli litt bedre. Litt sunnere. Litt slankere. Litt penere. Enda litt mer vellykket.

Og supper og shaker og kaffe og sjokolade. Og mixtur og te og tabletter. Alt som skal til for å få ny energi. For å få balanse i kroppen så den kan bli renset og slank og flott og ny.

Og vi biter på.

Fordi vi vil jo bli vellykket og vakker. Og alt det andre virket jo ikke….
Men kanskje det kan virke denne gangen?

Beklager.

Det kommer nok ikke til å virke denne gangen heller. Jo kanskje i starten, men vi er da ikke interessert i bare starten?

Vi er interessert i varig endring, er vi ikke?

Diett er for menneskler som er syke. De som trenger en diett for å bli frisk. Eller for å holde seg frisk.
Vi andre, vi får bare hente frem litt god gammeldags selvdisiplin.

Neida, jeg mener slett ikke at det er lett å slanke seg. Og jeg mener ikke at alle kan eller skal bli slanke kun ved bruk av selvdisiplin.
Men det hjelper iallefall like godt som de utallige produktene man kan kjøpe.

Jeg har kun et diettforslag:

Tren mer-spis mindre.

Et rikt og variert kosthold. God daglig morsjon. Litt mindre av de feite sausene. Litt mindre av blandingsproduktene. Litt mer av det grønne. Litt mer av det grove.
Nei, det er ikke enkelt.

Men det er det eneste riktige for friske mennesker.

Jeg syns det er veldig spesielt at både apotek og helsekostforhandlere har lov til å reklamere for disse produktene.
Det eneste som er bevist sunt og dermed lov å anbefales fra helsepersonell er tran, folat og havre. Dette har jeg skrevet om i "Tran og Havre"

Kanskje det er på tide at vi får nok selvtillit til å stole på egen fornuft? Lytte til vår egen kropp? Vi aller fleste er fullstendig klar over hva som skal til for å klare å endre livsstil. Men vi mangler troa på oss selv, på at vi skal klare det. Og er det i det hele tatt alltid nødvendig??
Vi tror det er nødvendig. Vi hører om det hele tiden. I media. Av venninner. I vårt eget misfornøyde selvbilde.

Vår desperate søken etter å bli litt bedre. Litt sunnere. Litt slankere. Litt penere. Enda litt mer vellykket.

Og vi biter på. Gang på gang.

Vell…jeg har klart meg uten sjokolade i hele dag…og det virket ikke engang..
I morgen tror jeg at det blir en runde i skogen. For å føle meg litt bedre.

Eva Cathrin

 

Bildet ble tattt etter politisk triatlon-stafett i kommunen her.. 

IMG 9177

onsdag 2. januar 2013

Og takk for det gamle.

Det har vært et nytt årsskifte. Man skal visst reflektere over det året som har gått da. Og så skal man starte med blanke ark. 

Året startet med mye vær. Veldig lite vinter, men veldig mye vær. Vi hadde en deilig skikkelig frostdag i slutten av januar, men ellers ser jeg i gamle blogginnlegg at jeg sutrer etter mangel på vinter. Vi hadde ikke snø før i påska, men da hadde vi det til gjengjeld vakkert, hvitt og rent. 

I året som gikk hadde jeg mitt første hele år som leder i politisk hovedutvalg i kommunen. Arealforvaltning. Veldig spennende. Jeg var skrekkslagen etter valget og posisjonsforhandlingene hvor jeg fikk vite at koalisjonen hadde blitt enige om at jeg skulle lede utvalget. Nå, etter at første året har gått, har jeg nesten bare gode erfaringer med posten jeg har blitt tildelt. Spennende, utfordrende, takknemlig. Noen ganger opprørende og provoserende. Men ikke lenger skrekkslagen. Bare akkurat passe skremt slik at man holder seg ydmyk nok til å gjøre sitt beste. 

Å være lokalpolitiker er svært givende. Istedenfor å sitte hjemme og irritere seg over avgjørelser som blir tatt, kan man selv være med å bidra.  Man får innsikt i hvordan systemet virker. På godt og ikke så godt. Noen ganger blir jeg opprørt og noen ganger blir jeg fortvilet. Men mest av alt er det svært lærerikt og man får en forståelse om hvorfor mye blir slik det blir. 

En viktig lærdom jeg har fått: Alle lokalpolitikere vil det beste for sin egen kommune. Alle tror på sine løsninger. Den eneste forskjellen er at man ikke alltid er enige om hva som er den beste metoden. Engasjementet er viktigere enn hvilket parti man bestemmer seg for at man hører hjemme i. 

Det jeg skulle ønske noen ganger er at man kan sette seg sammen og plukke litt fra de ulike løsningene man presenterer. Å kunne se helheten og plukke de beste elementene fra de ulike forslagene. Noen ganger blir det viktigst å ikke tape ansikt og å bare fremme sitt eget forslag til løsning. Det syns jeg er slett politisk arbeid. Heldigvis ser det ut som at det ikke oftest er slik. 

Jeg er ikke fast medlem i kommunestyret i vår kommune, men jeg har lært en hel del ved å observere og å delta de gangene jeg har fått muligheten som varamedlem. Jeg skulle ønske flere tok seg tid til å stikke innom kommunestyresalen når det er møter. Heller enn å sitte hjemme i sofaen. Møter man opp så ser man at de man stemte på og ikke stemte på kanskje ikke er akkurat slik man skulle tro. Noen blir man positivt overrasket over og noen kanskje ikke. 

Man kan møte opp på partienes kommunerådsmøter. Der er man alltid velkommen til å delta i diskusjonene. Man får muligheten til å påvirke politikerne ved å diskutere sakene som skal opp på neste møte. Vi har et demokrati i Norge, og sakene for neste kommunestyremøte eller byrådsmøte diskuteres alltid på disse møtene.

Mitt ønske for det nye året er at de som gjerne vil mene noe om politiske avgjørelser og vil engasjere seg i kommunen sin begynner å gjøre det der det hjelper. Ikke alle vil ha verv eller stå på valglister, og det skal man ikke behøve heller. Man kan ha en stemme som er verdt å lytte til likevel. 

IMG 2987

Jeg er en stolt og bekymret mamma. I det siste året har den førstefødte blitt myndig og nummer to har blitt motorsyklist og minstemann har blitt båt-eier. Jeg vet at jeg skrev "Beskytt barna" i sommer. Og jeg mener selvsagt hvert et ord. Likevel kan en mamma bekymre på seg kattunger. 

Jeg må stadig vekk minne meg selv på at "man skal oppdra barna sine til å bli selvstendige individ som tar egne fornuftige avgjørelser". Lett er det ikke. Heldigvis at mine barn er helt perfekte slik at all bekymring er unødig…..heldigvis. 

IMG 3295

Og jula. Den kom og den gikk. Jeg elsker juleforberedelser. Jeg liker vaskingen, ryddingen. Ikke så glad i vinduspuss, men det skal gjøres. Jeg har overhodet ingen meninger om hvordan andre gjør eller ikke gjør sine juleforberedelser, men jeg vil ha mine i fred. 

Jeg starter julegaveforberedelsene i august og jeg begynner vinduspussen i november. Jula starter hos meg 1. desember og jeg liker det slik. 

Men det skal man jo ikke. Hele desember var full av "Det blir jul likevel" "Hvorfor vaske inni skapene? Du skal vel ikke feire jul der?"

Selvsagt blir det jul likevel. Og jeg tror ikke de som ikke vasker rundt til jul har det noe skittent i det hele tatt. Men jeg skjønner bare ikke kampanjen. 

"Har du det så skittent du da? Vi har det rent hele året, vi." Det var en av kommentarene. 

Ingen ingen ingen skal få gi noen dårlig samvittighet for å ikke vaske rundt og "stresse", som man kaller det, til jul. Men å gi dårlig samvittighet og å beskylde folk for å "ikke vite hva julen handler om" om oss som gjør dette, er visst helt greit. 

Hvis jeg vil ha alt klart i god tid før jul, kan jeg ikke få lov til det da? Og hvis jeg vil slippe å stresse rundt lillejulaften for å kjøpe gaver til familien, kan jeg få slippe det? Jeg vet jo hvem som skal ha gaver allerede i januar. Og jeg vet jo at datoen kommer hvert år.. 

Og så da..så er jeg møkklei hele jula når januar begynner…jeg HAR jo hatt jul en hel måned. Nei, da er det jammen galt det også. "Slapp av og slutt å stresse" sier de da. JAMMEN hvis jeg liker litt effektivitet da? Jeg bryr meg ikke om andre har julegardinene hengende til påske. Eller at de tømmer kakeboksene sine når de skal fylles på nytt.

Kommenterer man av omsorg for den man tror stresser? Eller kommenterer man for å rettferdiggjøre at man selv ikke orker? 

Noen av oss liker å gjøre unna det som skal gjøres og blir nok mer stresset av å tvinges til å sitte på en stol. Og man trenger ikke rettferdiggjøre at man selv ikke orker, fordi det er helt og holdent opp til en selv det også. 

IMG 0201

Vell jula er ute og det nye året er i gang. Da skal man starte med blanke ark og ha mange nyttårsforsetter. 

Jeg skal ikke ødelegge gleden og forventningene med å si at man ikke får blanke ark.

Eller jo…: DU FÅR IKKE BLANKE ARK!!. Du må nok gjøre opp for deg. Skvære opp med de du har vært uenig med. Si unnskyld til de du har såret. Leve med de feilsteg du har tatt. 

Men det er en fin anledning til å bestemme seg for å gjøre noe med det. Lære av feilstegene. Ta steget og rekke ut hånden. Selv om man syns at det er den andre som bør gjøre det. Den muligheten bør man egentlig benytte seg av hver eneste dag. 

Det er en god anledning til å ta ansvar for sine handlinger. Gjøre noe med det man er misfornøyd med. 

Mine nyttårsforsetter. Joda, de vanlige. Trene mer, spise mindre. Være snillere mot mann og barn. 

Og så har jeg noen til. Noe jeg skal fortsettte med. Noe jeg skal forsterke. Noe jeg skal justere og noe jeg skal rett og slett bli bedre på. Jeg tror ikke jeg har noe jeg skal slutte med. Sikkert mye jeg burde…., men nei. 

Og så er det en ting vi damer må huske på. Og ja, dere gutter bør egentlig bite dere merke i det også: 

Happy Mum - Happy Family 

Og som Forrest Gump sa det så klokt… If Mum ain´t happy, ain´t nobody happy.

Godt nytt år og takk for det gamle.

Eva Cathrin

IMG 3299

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails