fredag 27. september 2013

Barn som lager styr i bøgda...

Høyesterett har talt. Dommen ble skjerpet. 
Den ble litt lengre, noe som førte til lukket soning.

"Hva i alle dager," var min første tanke.
Joda, ordene jeg tenkte var en smule skarpere, men det skriver man jo ikke. 
Jeg har ikke noe erfaring med rettsvesenet og straffeutmåling og slikt, så jeg reagerte med en smule avsky over straffeutmålingen. 
Også! Jeg har hatt mye avsky i denne saken. Men nå altså over straffeutmålingen. 
Og at det "nå ble så høy straff at det ikke kunne være åpen soning.."
Jeg river meg i håret. Skulle en dømt overgriper ha åpen soning? En som ikke engang skjønner at han har gjort noe galt? En som fremdeles vil ha oss til å tro at det er barnet som er problemet i denne saken? 



Det er ikke så ofte jeg bruker lang tid på å skrive. I dag må jeg ta flere pustepauser. Jeg veksler mellom raseri, oppgitthet, kamp mot tårene, frustrasjon og å ikke bruke usaklige og ufine vendinger.

Jeg er fremdeles rasende på media som lar denne mannen få taletid. I hyggelige, joviale omgivelser. Jeg er oppgitt over kona som står ved mannens side i denne saken. Jeg synes synd i henne. 

En dame fra bygda ble intervjuet på nyhetene. Hun håpte dette "var over snart" og at de slapp mer negativ fokus på bygda. Jeg blir kvalm! 

Jeg har alltid tenkt at forsvarere må respekteres for den jobben de gjør. Alle har rett til en forsvarer, og de gjør bare jobben sin. I denne saken klarer jeg ikke å gjøre det. Uansett hvor god en person er til å manipulere, en forsvarer skal ikke gå i den fella. Nei, jeg har ingen respekt for forsvareren i denne saken. Ingen. 

Få denne mannen unna samfunnet. 

Det er på tide at straffeutmålingene står i stil med strafferammene i slike saker. 

Og det bør være en selvfølge at en overgriper skal sone på en lukket anstalt. En selvfølge! 

Det er en skam at mediene fortsatt intervjuer mannen og kona hans i hyggelige omgivelser med hunder og kofter og lyng og peiskos. Det er en skam!

Jeg ber om at andre barn i en slik situasjon ikke lar mediadekningen i denne saken hindre dem i å melde fra om de har vært utsatt for noe. Det er den aller største faren.

Og jeg ber om at folket i Vågå tenker på barna i bygda istedenfor å bekymre seg over om de får fred. 

La oss slippe å se det ansiktet på nyhetene mer nå. 

mandag 23. september 2013

Ikkje vækk mæ..

Noen dager

Kan man drømme seg bort

Vente på et tegn

Som aldri kommer

Eller kanskje det gjør det

Uten at man vet det

Noen dager 

Kan man våkne brått

Tegnene som er der

Kan bli for mange

Noen dager 

Er det godt med regn

I dag er en slik dag


Veit et sted

Frode Alnes/ Ove Borøchstein

 

veit et sted kor æ kan værra i fred

og ligg I ro heilt te sola går ned.

veit eit landskap som e farga i blått

det gjør'kje nokka om været e grått

æ længte hjæm te lukt av skumpiska sjø

æ lengte hjæm når tankan b'ynne' å flø.

havet utafor e' mektig og stort

så ikkje vækk mæ når æ drømme mæ bort

 

å æ veit mæ et sted ved havet

å der hørre æ te

fint å ha sæ ei ega brygge

og et feste eit sted

 

æ slæpp å tænk på både klokke og tid

for på sjø'n kain æ føl mæ fri

slæpp å tænk på alt æ skuilla ha gjort

så ikkje vækk mæ når æ drømme mæ bort.

 

veit et sted kor æ kan værra i fred.

og ligg' i ro te sola går ned.

veit et landskap som e farga i blått

det gjør'kje nokka om været e grått


æ vil levva ut mot havet

og ha mitt eget me

om det bli storm te natta

lægg æ mæ i le.




onsdag 18. september 2013

Jeg vet

De høye trærne
De feller løvet sitt nå
Jeg vet det
Jeg var der da de ble grønne
Nå er de fulle av farger
Og løvet faller
Jeg vet det også
Jeg vet om lengselen som gikk over til sorg
Jeg vet om sorgen som gikk over til minner
Jeg vet det
Jeg vet om livet som går videre
Nå lengter jeg etter regnet
Den friske luften
Så man kan puste

tirsdag 17. september 2013

Ikke lengre



"Berginga gjekk utan komplikasjonar. 
Han trong berre kysse henne 
på dei bare akslene."
- Synneva Erland
(Gjengitt med tillatelse)

søndag 15. september 2013

Noe jeg hørte...

Det er høst.

Høsten. Variasjonene. De umulige valgene. De store forventningene.

Jeg hørte noe her en dag.

"La ikke 
kjærligheten og begjæret
Svinne hen med 
kloremerkene fra forrige helg"

Høsten er her. 
Forfriskende.

Jeg hørte noe her en dag.

"Jeg venter her på deg, 
venter til du ser min vei. 
Og når jeg er stor og tenker sterke ord, 
så vit at jeg er svak for deg."

Jeg syns det var vakkert. 
Jeg ser. 

Høsten er her.
Skremmende.
Forførende.

Hvis man tør å la seg forføre av den.
Hvis man tør.


søndag 1. september 2013

Det ble en slik dag

Det ble en slik dag

Det ble aldri tydelig
Skulle det komme regn
Skulle det komme sol
Tårer?
Latter?

Det ble en slik dag

Helt ubestemmelig
Tvilende
Forvirrende

Det ble en slik dag

Vekslende
Sinne?
Glede? 
Lykke?
Lettelse?
Irritasjon?
Frustrasjon?

Det ble en slik dag

Litt av alt
Piskende regn
Strålende sol
Stille 
Storm

Det ble en slik dag

Det er høst
Det er september

Det er som livet selv

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails