lørdag 1. februar 2014

Litt rosa?

Vi liker ikke lykkelige blogger og mennesker som lyver om hvor flinke de er og alt de rekker, gjør vi vel? 
Blogger og sosialemedieoppdateringer som har et svakt rosa glød over seg. 
Nope, liker ikke.

For ikke å snakke om de som sender søte meldinger til hverandre i offentlig feed. Det er den ultimate bekreftelsen på at noe er galt. 
Ja, jeg vet det. Jeg har sikkert gjort det selv. Men hvem kan dømme? Hvem har rett til å dømme?
Hva så om hjertet på facebook fra ham til henne er et desperat forsøk på å berge siste rest? Eller et trist forsøk på å vise verden at "de hører sammen, tross alt".

Jeg har stor respekt for de som forsøker. Noen av de klarer det. 
Jeg er overbevist om at man kan bestemme seg for å være tilfreds med de valgene man gjorde. Om man klarer å jobbe sammen om å ha det bra. Noen klarer det. 

Hvem er det som har rett til å dømme de som prøver. Eller de som prøver å late som. 
Jeg har sagt det så mange ganger før; vi velger selv hva vi vil vise verden. Om vi velger å vise den lykkelige siden og å skjule den mørke. 

Hva så? Jeg vil gjerne slippe å se bekjentes mørke sider. Eller ta del i den pågående evigvarende konflikten halvkjente folk har med seg selv eller med ektefellen. Da foretrekker jeg å lese om vinduspuss og baking og at de elsker barna sine og mannen sin overalt på jord.

Selv kan jeg leses som en åpen bok. Sinnstilstanden min åpenbarer seg i bildene mine og i tekstene mine. Så om jeg har det bra, vil jeg gjerne få lov til å rope det ut. Høyt! Og om jeg har det vanskelig, vil jeg gjerne få vaske bort tårene før jeg går ut blant folk. Hvem har rett til å dømme hva jeg viser i sosiale medier. Hvem har rett til å si at jeg lyver når jeg roper HURRA? 

Kan jeg få velge å ikke fokusere på økonomi. På stillingsstørrelse. På huslån og forsikringer. Kan jeg få velge å ikke tenke så mye på det siste året? Kan jeg få fokusere på livsglede. På kjærlighet? På utstillinger. På luft og bølger? Løping. På pene barn og vakre menn? Kan jeg få fokusere på det? Da har jeg det bra. Da blir jeg snill. Da kan jeg være en god mamma og et godt medmenneske. 

I dag har jeg fått gjort slik jeg liker. Jeg har fått løpe. Jeg har fått drikke kaffe med gode venner. Jeg har fått hengt opp en ny utstilling. Jeg har blitt dratt med på sjøen. Jeg har fått oppmerksomhet av en kjekk mann. Jeg har hatt fredagskos og filmkveld med minstemann. 

Livet smiler og jeg roper det ut uten blygsel. Uten å tenke på at noen blir deprimert av å se at andre har det bra. Uten å tenke at noen tror jeg lyver. Livet smiler og jeg tør å la meg smile med. 




3 kommentarer:

Martin sa...

Åsså er det enda lettere å smile nå. Februar jager bort vintermørket, og lyset skimtes i det fjerne.

Ingvill Egeli sa...

Så bra at du smiler, smil tilbake! Du skriver så fengende. Moro å lese.

Småbyliv sa...

Hyggelig lesning, og jeg kunne ikke vært mer enig med deg! De aller fleste av oss har det vel tross alt så bra at vi kan glede oss med andre når de lykkes eller har opplevd noe fint?

Ønsker deg en fin dag med et godt rosaskjær i :-)

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails