mandag 24. mars 2014

Om leger og inngrep og sånn..

De siste månedene har vi diskutert reservasjonsretten ut og inn og opp i mente. Jeg skal ikke kommentere mine meninger om den saken annet enn at jeg tenker at det er bedre med en åpen og ærlig abortmotstanderlege enn en som ikke er det. 

Men så da..så begynner reservasjonsdebatten å kjøle seg ned bittelitt, og så kommer forslaget: Det skal bli en offentlig oppgave å omskjære guttebarn. Smak på den. Tanken er selvsagt å unngå farlige omskjæringer utført av ukyndige og i ikkekontrollerte omgivelser. Vi har hatt dødsfall av spebarn grunnet den praksisen. 

Men konsekvensene. Legge spebarn i narkose for operasjon er en risiko i seg selv. Skal man legge spebarn i narkose for å gjøre et inngrep som ikke er medisinsk begrunnet? 

Et argument i omskjæringsdebatten går ofte på religionsfrihet samt at de største delene av verdens mannlige befolkning tilhører religon og kultur som praktiserer omskjæring. Hva så? Jeg er ikke imot omskjæring. Jeg er imot at småbarn skal gjennom kirurgiske inngrep som ikke er medisinsk begrunnet. Og jeg er sterkt imot at det offentlige skal støtte en slik praksis.

"At det blir utført likevel" er et argument som faller på sin egen urimelighet. Det er mye som "blir gjort tross forbud". 

Det er også noe forunderlig for meg, etter debatten om reservasjonsrett, atHelseministeren ikke vil åpne for at leger skal kunne reservere seg mot å utføre rituelle kirurgiske inngrep av 
1) mennesker som ikke kan velge dette selv
2) spebarn som det er enda større risiko å legge i narkose enn voksne mennesker

Jeg er sterkt uenig med min egen Helseminister i dette, og lojaliteten min vakler. Dette er viktig for meg. 

Ingen kommentarer:

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails