fredag 25. april 2014

Nei er nei? Eller bare nesten?

Klokka var 0330 da telefonen hennes ringte. Hun hadde lagt det til en vane å ha på telefon om natta etter at barna ble tenåringer. Hun så det var en god venn og svarte. Klart han kunne sove på sofaen. Hun redde opp og satte frem et glass vann. Han trengte det nok. 

Så gikk hun å la seg. Det var vinter, men ikke kaldt. Likevel ble morgenkåpa beholdt på når hun la seg. 

Omtrent tre minutter gikk det før soveromsdøra gikk opp. Nei, toalettet er den andre døra, se her skal jeg vise deg. 

Han gikk ut og kom inn igjen i samme bevegelse. Han hadde kledd av seg. Han ville bare sove der. Skulle ikke gjøre noe. Var bare sliten. 

Hun ble irritert. Det var natt og den eldste sønnen sov også i huset. Hun liker å ha det stille om natta. Ingen diskusjoner. 

Han syns hun overdramatiserte det at han ville sove i hennes seng. Det var da ikke noe å ta så på vei for? 

Han ville jo bare dekke behovene hennes. Han ville gjerne stille opp. Han visste godt hva slike som hun kunne trenge. 

Hun brukte over en time på å få ham ut døren. Hun hadde kjent ham i årevis. De trivdes sammen. Gå på fjellet. Ta et måltid mat. Aldri noe antydninger om noe annet. 

Han hadde tenkt å tilby henne sine tjenester for flere år siden fortalte han. Hun lurte på om hans gravide kone syns det var greit. 

Det gikk bra. Sønnen hennes var i huset. Det ga henne styrke når hun visste at det bare var å rope på ham. 

Hun var krenket. Til og med når han kom for å be om unnskyldning, antydet han at hun overdramatiserte. Hun lovet å fortelle kona hans om hendelsen om han tok kontakt med henne igjen. 

Hun var krenket. Overdramatiserte hun? Hva om det hadde endt annerledes. Samfunnet ville kalt det utroskap. Hun ville blitt "den andre". Hun visste det. Tok hun på vei for bagateller? 

Hun ble mer forsiktig etter dette. Husket alltid å låse døren. Lyttet oftere etter lyder. Sjekket vinduer. 

Hun ble krenket. 

--------

Det var med vantro jeg hørte nyhetene i morges. En psykolog foreslo gradering av voldtekter. Hun mente at man ble mindre krenket av en vennevoldtekt eller sovevoldtekt enn en overfallsvoldtekt. 

En psykolog. Ikke en jurist. Ikke en politiker. Nei, en psykolog. En kvinnelig psykolog. 

Hun mente at det var mindre krenkende å bli voldtatt av en man kjenner og stoler på og kanskje omgås daglig enn av en overfallsvoldtekt. Hun mener at man kan gradere krenkelser. 

Gjør samfunnet også det? Er det lettere å bli trodd at man er voldtatt når man har blitt overfalt og har tydelige merker etter dette? Er det vanskeligere å få dømt en voldtktsforbryter når det er noen man kjenner? Kanskje har flørtet litt med? Kanskje det er alkohol med i bildet? Jeg tror det. 

Når en psykolog sier at man skal kunne gradere voldtekter fordi man blir mindre krenket når man blir voldtatt av en man stoler på og kjenner, da blir jeg redd. Jeg blir enda mer krenket. Og jeg blir redd for at de potensielle vennevoldtektsforbryterne tar det som er signal om at den krenkede overdramatiserer hendelsene. 



Ingen kommentarer:

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails